Moldova

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Moldova» har flere betydninger.
Republikken Moldova
Republica Moldova

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
intet

Kart over Republikken Moldova

Grunnlagt27. august 1991
Oppkalt etterFyrstedømmet Moldavia
HovedstadChișinău
TidssoneUTC+2
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 139
33 843,5 km²[1]
1.4 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 132
2 550 900 (2017)
Bef.tetthet75,37 innb./km²
HDI0,663 (rangert som nr. 114)
StyreformRepublikk
PresidentMaia Sandu
StatsministerDorin Recean
Offisielle språkMoldovsk (rumensk) (russisk, ukrainsk og gagauz tales i enkelte distrikter)
Uavhengighet fraSovjetunionen
27. august 1991
ValutaMoldovsk leu (MDL)
Nasjonaldag27. august
NasjonalsangLimba noastră
ISO 3166-kodeMD
Toppnivådomene.md
Landskode for telefon+373
Landskode for mobilnett259
Moldova på Commons

Moldova, offisielt Republikken Moldova (moldovsk: Republica Moldova), er et land i Øst-Europa uten kystlinje, som ligger mellom Romania i vest og Ukraina i øst. Grensen mot Romania følger elvene Prut og Donau.

Moldova var tidligere en del av Romania, men ble senere sovjetrepublikk i Sovjetunionen under navnet Den moldovske sosialistiske sovjetrepublikk eller bare Moldavia, som er en slavisk form av Moldova. Landet omfatter mesteparten av det historiske landskapet Bessarabia, bortsett fra sumpmarkene lengst sør og de aller nordligste delene. I tillegg hører en smal landstripe på østsiden av elva Dnestr til Moldova. Dette området kalles Transnistria og ble innlemmet i Den moldovske SSR i 1940. Transnistria er per 2017 ikke under moldovsk kontroll, og er i praksis selvstendig, selv om ingen har anerkjent det som egen stat. Moldova er det fattigste og mest underutviklede landet i Europa.

Største by og hovedstad er Chișinău med 723 000 innbyggere, etterfulgt av Tiraspol med 149 000 innbyggere og Bălți med 144 000 innbyggere. Befolkningen består av 75,8 % moldovere, 8,3 % ukrainere, 6 % russere og 7,67 % er andre folkeslag. Forventet levealder er for menn 67,42 år, for kvinner er den 75,94 år. Tall fra 2018.[2]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Innbyggertall (2022)[3]: 2 604 000

Etniske grupper (2018)[2]:

Religioner (2000):

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Moldovas historie

I oldtiden var dagens Moldova befolket av dakere. Strategisk plassert på ruten mellom Europa og Asia, ble Moldova rammet av en rekke invasjoner. Både russere, mongoler og diverse stammefolk herjet området. I middelalderen var dagens Moldova sammen med rumensk Moldova samlet i fyrstedømmet Moldova. Fyrstedømmet ble et lydrike under Det osmanske riket (Tyrkia), men i 1812 ble den østlige halvdelen (dagens Moldova) avstått til Russland. Den vestlige delen ble til Romania sammen med fyrstedømmet Valakia.

Etter den russiske revolusjonen ble Bessarabia en selvstendig stat i 1918, men ble etter kort tid innlemmet i Romania. I 1940 ble Moldova okkupert av Sovjetunionen og regionen Transnistria ble innlemmet i Moldova. Med støtte fra Tyskland klarte Romania å kaste sovjeterne ut igjen i 1941. Etter 2. verdenskrig ble Moldova igjen okkupert av Sovjetunionen. Under Stalin ble et stort antall moldovere deportert til Sibir og Kasakhstan, mens russere ble sendt til Moldova.

I august 1991 erklærte Moldova sin uavhengighet og brøt ut av Sovjetunionen. Til å begynne med var det sterk støtte i folket for en gjenforening med Romania, men i en folkeavstemning i 1994 stemte en overveldende majoritet for fortsatt selvstendighet.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Moldova er en demokratisk republikk. Statsoverhodet er presidenten. Presidenten utpekes av parlamentet med 3/5 flertall.

Statsministeren utpekes av presidenten, og utpeker igjen regjeringen. Begge disse må godkjennes av parlamentet.

Parlamentet har ett kammer, og 101 medlemmer. Disse sitter i perioder på fire år.

Høyesterett har mulighet til å overstyre alle parlamentsvedtak og presidentdekreter om de skulle stride mot grunnloven. Høyesterett har seks dommere, der to utpekes av presidenten, to av parlamentet og to av dommerstanden.

I 2009 vant Alianţa pentru Integrare Europeană (Alliansen for europeisk integrasjon), bestående av Partidul Liberal Democrat din Moldova, Partidul Liberal og Partidul Democrat din Moldova, flertall i parlamentet. Liberaldemokraten Vlad Filat ble da statsminister. Partidul Comuniştilor din Republica Moldova, et marxist-leninistisk parti, er det største opposisjonspartiet.

Chișinău

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Moldovas administrative inndeling

Moldova er delt inn i 32 distrikter (raion, pl. raioane), 3 bykommuner (Chișinău, Bălţi og Bender), to selvstyrte regioner (Gagaus (Găgăuzia) og utbryterrepublikken Transnistria, som fortsatt er omstridt). Distriktene er:

1. Anenii Noi 2. Basarabeasca 3. Briceni 4. Cahul 5. Cantemir 6. Călărași 7. Căușeni 8. Cimișlia 9. Criuleni 10. Dondușeni 11. Drochia 12. Dubășari 13. Edineț 14. Fălești 15. Florești 16. Glodeni 17. Hîncești 18. Ialoveni 19. Leova 20. Nisporeni 21. Ocnița 22. Orhei 23. Rezina 24. Rîșcani 25. Sîngerei 26. Soroca 27. Strășeni 28. Șoldănești 29. Ștefan Vodă 30. Taraclia 31. Telenești 32. Ungheni

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Moldova har et godt klima og godt jordbruksland, men mangler mineralforekomster. Derfor er økonomien basert hovedsakelig på landbruket, hvor det dyrkes frukt, grønnsaker, vin og tobakk. Olje, kull og naturgass må importeres fra Russland. Energimangel har bidratt til kraftig nedgang i industriproduksjonen etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 6,75 mrd USD 2016, Verdensbanken
BNP (vekst) 4,1% 2016, Verdensbanken
Konsumpriser 6,3 % 2016, Verdensbanken
Arbeidsløshet 4,2 % 2016, Verdensbanken
Handelsbalanse -314 mill USD 2017, CIA World Factbook
Betalingsbalanse -0,26 mrd USD 2005, UNDP
Utviklingshjelp 0,19 mrd USD 2005, UNDP
Emigrantoverføringer 1,02 mrd USD 31,0 % 2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
BNP per innb 2120 USD 2016, Verdensbanken

De første 10 årene etter uavhengigheten skjedde en kraftig liberalisering i landets økonomi, men i det siste har kommunistpartiet prøvd å reversere mye av dette. Landet har ikke hatt særlig økonomisk vekst etter uavhengigheten og landet preges av fattigdom. Ca. 1 million har forlatt landet for å finne arbeid andre steder, mens en tredel av de gjenværende reiser hvis de får sjansen.[trenger referanse]

Moldova er trolig Europas fattigste land med en levestandard som mange u-land.[trenger referanse]

Oppføring på UNESCOs liste[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

  • 2013 – Colindat, en gruppe menn går rundt og synger i julen

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://moldova.md/en/content/geography; besøksdato: 29. desember 2022.
  2. ^ a b «Moldova Population 2018 (Demographics, Maps, Graphs)». worldpopulationreview.com. Besøkt 7. april 2018. 
  3. ^ The National Bureau of Statistics of The Republic of Moldova (3. juni 2022). «Usual resident population as of January 1, 2022». The National Bureau of Statistics of The Republic of Moldova. Besøkt 12. november 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Moldova&oldid=23417185»