Evelyn Waugh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Evelyn Waugh
Evelynwaugh.jpeg
Født28. okt. 1903[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
West HampsteadRediger på Wikidata
Død10. apr. 1966[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (62 år)
Combe Florey[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Krigskorrespondent, romanforfatter[6], skribent[3][7][8], selvbiograf[5], manusforfatter[9][10][11], science fiction-forfatter, dagbokskriver, prosaforfatterRediger på Wikidata
Utdannet ved Hertford College[5], Lancing College, Sherborne School, Heath Mount School, Heatherley School of Fine ArtRediger på Wikidata
Ektefelle Laura Herbert (1937–)[12][5][13], Evelyn Gardner (1928–)[12][13]Rediger på Wikidata
Far Arthur Waugh[12][5]Rediger på Wikidata
Mor Catherine Charlotte Raban[12][14]Rediger på Wikidata
Søsken Alec Waugh[12][5]Rediger på Wikidata
Barn
7 oppføringer
Auberon Waugh, Maria Teresa Waugh, Mary Waugh, Margaret Evelyn Waugh, Harriet Mary Waugh, James Waugh, Septimus WaughRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Gravlagt Church of St Peter & St PaulRediger på Wikidata
SpråkEngelsk[15]
Utmerkelser James Tait Black Memorial PrizeRediger på Wikidata
Periode1923–1964
SjangerRoman,[16] novelle, satire, reiseskildring, biografi, selvbiografi
DebutDecline and fall (1928)
Debuterte1924
Aktive år1924
Påvirket avG.K. Chesterton
IMDbIMDb

Arthur Evelyn St. John Waugh, kjent som Evelyn Waugh, (født 28. oktober 1903, død 10. april 1966) var en britisk forfatter av romaner, biografier og reisebøker. Han var også en profilert journalist og anmelder. Hans verker omfatter hans tidlige satirer Decline and Fall (1928) og A Handful of Dust (1934), hans roman Gjensyn med Brideshead (1945) og hans trilogi av romaner fra den andre verdenskrig som samlet kalles for Sword of Honour (1952–61). Waugh er anerkjent som en av de store prosastilister på 1900-tallet. Waugh skildrer særlig engelske overklassemiljøer. Disse miljøene beskrives med distanse og satire, selv om Waugh i løpet av livet ble stadig mer tradisjonskjær, som en forsvarer av det engelske aristokrati.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Waugh ble født inn i en overklassefamilie med en rekke kjente statsmenn, vitenskapsmenn og geistlige i sitt slektstre. Hans far var velutdannet, og arbeidet i forleggerbransjen og som litteraturkritiker. Da Evelyn var fire år gammel flyttet familien til et landlig hus kalt Underhill, der han fikk sin oppvekst. Han var et fantastifullt barn med stor selvtillit, og skrev fortellinger og skuespill som vennegjengen satte opp. I 1917 fortsatte hans skolegang ved på Lancing College, og i løpet av dette året fikk han sin første artikkel på trykk i et kunstmagasin. Han gjorde det generelt godt ved Lancing, med gode karakterer, flere trykte artikler og en rekke verv. Da han fikk et stipend til Hertford College i University of Oxford forlot han Lancing i 1921. Også i Oxford gikk det bra for Evelyn, selv om han i starten arbeidet uten større entusiasme.

I løpet av 1922 oppsto en ny avantgardistisk klikk ved skolen, og den hadde kunstneriske, sosiale og homofile verdier som tiltrakk Waugh. Etter dette begynte et mer bohempreget liv, der Waugh drakk betydelig og innledet en rekke homoseksuelle forhold. Han drev fortsatt med kalligrafi, og skrev tekster og kunstkritikk, men sluttet hovedsakelig med vanlige studier. Han gikk ut av Hertford College i 1924, etter en dårlig eksamen som gjorde at han mistet stipendet. Etter dette dro han til London, der han en stund studerte ved en kunstskole. Han sluttet fort på skolen, og festet vekselvis i London og Oxford, før han gikk tom for penger og skaffet seg jobb som lærer på en gutteskole i Wales. Han dro fra Wales i 1925, fortsatte å undervise i London i to år, med varierende hell, frem til han fikk kontrakt på å skrive en biografi om Dante Gabriel Rossetti, som han fullførte i 1927.

Som ung mann skaffet han seg mange fasjonable og aristokratiske venner, og utviklet en smak for landadelen, som aldri forlot ham. På 1930-tallet reiste han omfattende omkring, ofte som særskilt aviskorrespondent. Han rapporterte fra Abyssinia (dagens Etiopia) på tiden da det fascistiske Italia invaderte. Han tjenestegjorde i den britiske hæren under den andre verdenskrig, først ved Royal Marines og deretter ved Royal Horse Guards. Alle disse erfaringene, og det store antallet mennesker han møtte, benyttet han seg av mer eller mindre i sine skjønnlitterære bøker, hovedsakelig på humoristisk vis. Selv hans eget mentale sammenbrudd tidlig på 1950-tallet, frambrakt av misbruk av narkotika, ble materiale for hans forfatterskap.

I 1928 ble hans første roman, Decline and fall, antatt, noe som ga ham råd til å gifte seg med Evelyn Gardner. Gardner skaffet seg en annen elsker i løpet av kort tid, og Waugh søkte om skilsmisse i 1929. I 1930 konverterte han til katolisismen, noe som sjokkerte og overrasket hans familie og venner. Som katolikk kunne han ikke gifte seg igjen så lenge hans tidligere kone var i live, og han satte derfor i gang en prosess for å få ekteskapet annullert. Paven godkjente annulleringen først i 1936. I 1937 giftet han seg med Laura Herbert. Med henne skulle han få syv barn.

Hans tradisjonelle posisjon førte til at han motsatte seg alle forsøk på at kirken skulle reformeres; endringen som kom i kjølvannet av Andre Vatikankonsil i 1962–65, særskilt innføringen av messen på morsmålet, var til stor forstyrrelse for ham. Dette nederlaget, sammen med en voksende motvilje og ubehag for velferdskulturen i etterkrigstidens verden, og nedgang i egen helse, formørket hans siste år, skjønt han fortsatte å skrive. Overfor offentligheten viste han generelt en maske av likegyldighet, men for dem som han betraktet som sine venner viste han stor takknemlighet, mange av dem forble knyttet til ham livet ut. Etter hans død i 1966 fikk han en ny generasjon med lesere, grunnet filmatiseringer av hans verker, i særdeleshet fjernsynsserien Brideshead Revisited (Gjensyn med Brideshead) i 1981.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Evelyn-Waugh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 61436, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=evelyn;n=waugh[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 36788[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.crosswordsolver.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.telegraph.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Brideshead Revisited», publisert i The List, utgitt 2. oktober 2008[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ RogerEbert.com, «Evelyn Waugh»[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.wordplays.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b The Peerage person ID p6634.htm#i66340, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119289418; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119289418.
  16. ^ https://www.crosswordsolver.com/clue/BOOK-BY-EVELYN-WAUGH.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Byrne, Paula (2010): Mad World: Evelyn Waugh and the secrets of Brideshead. London: Harper Press. ISBN 978-0-00-724377-8.
  • Carpenter, Humphrey (1989): The Brideshead Generation: Evelyn Waugh and his Friends. London: Weidenfeld and Nicolson. ISBN 0-297-79320-9.
  • Davie, Michael, red. (1976): The Diaries of Evelyn Waugh. London: Weidenfeld and Nicolson. ISBN 0-297-77126-4.
  • Deedes, William (2003): At War with Waugh. London: Macmillan. ISBN 1-4050-0573-4.
  • Donaldson, Frances (1967): Evelyn Waugh: Portrait of a Country Neighbour. London: Weidenfeld and Nicolson. ISBN 0-297-78776-4.
  • Ker, Ian Turnbull (2003): The Catholic Revival in English Literature (1845-1961). Newman, Hopkins, Belloc, Chesterton, Greene, Waugh. Notre Dame (Indiana): University of Notre Dame Press, s. 149–202. (Også: Leominster [Herefordshire, UK]: Gracewing, 2004).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]