Historien om Oslo og Akershus er historien om mange byområder. Byer begynner der folk møtes, dit folk reiser for å handle, oppleve og lære. Byen vokser og handelen øker, tilbud og aktiviteter utvikles og flere mennesker reiser til og flytter til byene. Transportmønsteret definerer snart byen og byens omland.
Måten vi løser transportbehovet på blir avgjørende for byutviklingen, og byutviklingen er avgjørende for transportbehovet. Tette byer gir kortere reiser, og stor transportkapasitet gir byspredning og regionforstørrelse.
Oslo og Akershus er et samlet bo- og arbeidsområde. Samtidig er variasjonene store – fra Grünerløkka til Son, fra Eidsvoll til Aker brygge eller fra Sandvika til Bjørkelangen. En rekke byer, tettsteder og småsteder, hver med sine unike kjennetegn og sin egen identitet, utgjør vår byregion. Oslo er sentrum i hovedstadsregionen, men i Akershus vokser det frem byer som stadig får en større bredde i funksjoner og tilbudskvaliteter. Byene og omlandet må spille på lag for at det skal bli attraktivt og lett for folk å fortsette å møtes, for å handle, oppleve og lære. Mobilitet er avgjørende for byenes vekst, og for byenes sunnhet og bærekraft.
Historien om Norge er historien om få land. Vi har økonomi, trygghet og muligheter de fleste misunner oss. Ikke minst har vi kunnskap. En ting vi nå vet er at dersom vi skal fortsette å utvikle byene våre slik at folk vil bo, jobbe og treffes der, må vi ta nye grep for å utvikle byenes mobilitet. Bilen, som ga oss frihet i 1960-årene, er blitt en hemsko. Bilens krav er blitt for store, og det reduserer vår frihet. Vi ser det og vet at noe må gjøres. Vi vet at kollektivtransporttilbudet må utvikles, og at hvis flere velger å reise med kollektivtransport, vil det bli lettere for dem som fortsatt må kjøre egen bil. Dette har vi jobbet med en stund, og vi ser at det virker; en leddbuss erstatter 1000 meter med kø. Samfunnsøkonomiske regnestykker viser at én krone til kollektivtrafikk gir 4,50 til samfunnet, men kollektivtrafikk er likevel en utgiftspost i de lokale budsjettene. Staten har en nøkkelrolle med hensyn til å sikre at offentlige midler brukes til samfunnsøkonomisk optimale tiltak, som bygger på markedsgrunnlag og kundebehov.
Vi står ved et veiskille, og vi må ta friheten og uavhengigheten for de reisende tilbake. Mye av det vi kan om transportplanlegging, må vi fortsette med og styrke, men den teknologiske utviklingen hjelper oss samtidig til å se nye løsninger. Det må utvikles løsninger som kombinerer massetransport med individuelle, skreddersydde løsninger. Vi må se på det å gå, sykle, kjøre bil, buss og bane i en tettere sammenheng. Kundene skal ikke merke kompleksiteten som ligger til grunn for tilbudet. Det bakenforliggende systemet blir stadig smartere, og kundene vil dermed lett kunne bevege seg fritt i den stadig voksende byregionen. Nøkkelen er et tett nettverk av reisemuligheter med høy frekvens, stor kapasitet, moderne teknologi og tilgjengelighet for gående og syklende. Individuelt tilpassede informasjonsløsninger og mobilitetstjenester må utvikles i samarbeid med kundene. Bilens rolle må omdefineres – det må bli lettere å dele og få tilgang til bil ved behov og mindre nødvendig å eie egen bil.
M2016 i ti punkter
Ruters strategidokument M2016 tar steget fra kollektivtrafikkstrategi til mobilitetsstrategi. I dette ligger erkjennelsen av at et kollektivtransportselskap som Ruter, med samarbeidspartnere og operatører, bør ta et bredere grep om mobilitetsutfordringene. Visjonen for fremtiden er at et tettere og mer integrert mobilitetstilbud gjør det enklere for kundene å sette fra seg bilen, og samtidig ha frihet og fleksibilitet i hverdagen. Stegene mot denne fremtiden bygger på en kombinasjon av kjente løsninger og nye utviklingsstrategier. Som utgangspunkt ligger det politisk omforente og ambisiøse målet om at personbiltrafikken i Oslo og Akershus ikke skal vokse. I M2016 spør vi – hva skal til, for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Ti punkter oppsummerer de viktigste budskapene i dokumentet:
- Kundene skal få flere valgmuligheter, og det skal bli mye lettere for flere å sette igjen bilen. Ruter vil utvikle et tett og fleksibelt nettverk av integrerte mobilitetsløsninger med høy kvalitet, slik at tilbudet blir attraktivt for både arbeids- og skolereiser og handle-, hente- og fritidsreiser.
- Vi skal skape verdi sammen med kundene og dermed sikre kontinuerlig og målrettet innovasjon. Vi skal utnytte de muligheter teknologiutvikling representerer, slik at vi finner de beste løsningene for fremtidige mobilitetstjenester.
- Vi trenger en bærekraftig byutvikling hvor mobilitetstilbudet styrker regionens attraktivitet. Ruter ønsker en byutvikling som skjer innenfra og ut, og fortetting i bysentre, i stasjonsbyer og ved knutepunktene for kollektivtrafikken. Vi ønsker at kommunene slutter seg til anbefalingene fra plansamarbeidet og jobber aktivt for å utvikle gode knutepunkter, regionbyer og bybånd, som kan bygge opp om et attraktivt, effektivt og grønt mobilitetstilbud. Arealsamarbeidet bør utvides til nabofylker, og organisering av mobilitetstjenester utvikles i tråd med utvidelsen av det funksjonelle hovedstadsområdet, gjennom et felles markedsorientert administrasjonsselskap for Østlandet.
- Sykling og gange må inngå i et helhetlig mobilitetstilbud. Tilbudet for dem som sykler og går, må styrkes slik at vi får et godt samspill mellom gange, sykling og kollektivtransport. Det betyr utvikling av et høykvalitets og sikkert sykkelveinett i regionen, utvikling av gode bygater der bilens rolle reduseres, økt etablering av sykkelparkering ved kollektivtrafikknutepunktene og integrerte informasjon -og betalingsløsninger for bysykkel.
- Trikkebyen Oslo må bli en realitet. Ruter vil styrke trikkens rolle i byen, for å skape et bedre og mer effektivt tilbud og bidra til å øke byens attraktivitet. Vi vil jobbe for gode gateløsninger som løfter bymiljøet, hvor trikkens rolle inngår i et helhetlig byutviklingsperspektiv der også gang- og sykkelløsninger inngår. Ruter ønsker samarbeid med byplanleggere og lokalt næringsliv for å utvikle de gode gatene som ivaretar både mobilitet og stedlig aktivitet i gatene.
- Moderne miljøvennlige busser skal effektivt og med høy frekvens betjene brukervennlige knutepunkter og styrke det tverrgående mobilitetstilbudet i regionen. Det krever egne traseer, fjerning av gateparkering og trafikkregulerende tiltak som styrker kollektivtrafikkens konkurranseevne. Ruter vil utvikle moderne bussanlegg med fornybare energiløsninger, i hovedsak for biogass og elektrisk drift.
- Vi må prioritere de prosjektene som har størst nytte og best markedspotensial. Etter Fornebubanen bør ny metrotunnel gjennom Oslo bygges, sammen med et oppgradert trikkenett for nye trikker og utvikling av gode og tilgjengelige terminaler for overgang mellom sykkel, buss og skinnegående driftsarter. Videre bør toget utvikles til å ta en større rolle i byen, gjennom et lokaltogsystem der en nord-syd tunnel gjennom Oslo er sentral. Som forutsetning for prioritering av nye prosjekter, ligger ivaretagelse og vedlikehold av dagens materiell og infrastruktur, slik at vi til enhver tid sikrer effektiv utnyttelse av ressurser i kollektivtrafikken. For gatetrafikken er fremkommelighetstiltak svært lønnsomme, og en forutsetning for at vi skal lykkes.
- Bestillingstjenesten RuterFlex skal gi kundene økt frihet. Tilbudet skal bidra til at mobilitetsnettverket blir mer finmasket og relevant for flere kunder. RuterFlex skal utfylle det ordinære rutetilbudet ved at det gir kundene fleksibilitet rundt reisetidspunkt, reisemåte, antall reisende og rute.
- Vi trenger kortere planprosesser og sterkere gjennomføringskraft. KVU Oslo-Navet bør følges opp med et felles plankontor for å sikre fremdrift i realiseringen av de viktigste prosjektene. Utbygging av nye baneløsninger, som Romeriksbane mellom Lørenskog og Skedsmo, bør organiseres som infrastrukturselskaper som ivaretar både planlegging, sikring av arealer og finansiering.
- Finansieringsgrunnlaget for kollektivtrafikken bør styrkes gjennom en ny finansieringspakke. Ruter anbefaler et nytt løft for kollektivtrafikken i hovedstadsområdet gjennom en finansieringsmodell for investering og drift, der både bilister, kollektivtrafikanter, samt regionale og statlige myndigheter bidrar, og som sikrer det nødvendige årlige løftet i driftsmidler for å betjene økt trafikk.
