Vi trenger erfaringene fra finanskrisen
Finanskrisen som startet i 2008 var ikke en naturkatastrofe, men resultatet av katastrofalt dårlig politikk. Manglende reguleringer og frislipp for spekulanter utløste en finanskrise som satte hele den vestlige verden på hodet. Europeiske stater endte med milliardregningen for krisen, og løste det ved å kutte drastisk i alle velferdsordninger. Denne politikken gjorde befolkningen fattigere og finansbransjen rikere. Nå er krisen over, men krisepolitikken blitt «den nye normalen» med økt fattigdom i Europa som resultat.
Attac samarbeider med organisasjoner og sosiale bevegelser i hele Europa mot den nye normalen, og for en politikk der det ikke er vanlige folk som må ta regningen når finansbransjen har krise.
8 personer eier like mye som jordas 3,5 milliarder fattigste gjør til sammen.
Denne enormt skeive fordelingen har bare vokst seg verre de siste ti årene, og selv om verdensøkonomien har vokst mye så har ulikhetene mellom folk økt mer. De viktigste årsakene er til denne utviklingen er:
- nedprioritering og privatisering av offentlige tjenester, drevet gjennom av nyliberale økonomer og politikere verden over.
- et fullstendig frislipp av finansmarkedene med stadig flere områder som underlegges spekulative finansmarkeder. Istedenfor langsiktig planlegging for økonomisk vekst som kommer alle til gode blir ressurser og folk pint til det ytterste for kortsiktig gevinst på svingende aksjekurser og lignende finansspekulasjon.
- bruk av skatteparadis for å unndra seg skatt. Slik blir det lite igjen i fellesskapets kasse, men mye igjen på investorenes hemmelige kontier. 130 000 milliarder kroner er gjemt bort på denne måten av privatpersoner. Det tilsvarer over 100 norske statsbudsjett.
Attac jobber for regulering og skattlegging av finansnæringen, mot skatteparadiser og for at gode offentlige tjenester skal være under demokratisk kontroll.
Stadig flere handelsavtaler åpner for at selskaper kan saksøke stater hvis demokratisk vedtatt lovgivning kan føre til «tap av framtidig profitt».
Regjeringen har laget en modell for framtidige avtaler med andre enkeltland (såkalte bilaterale investeringssavtaler). I modellen har de skrevet inn en egen privat domstol der multinasjonale selskaper kan saksøke stater. Da vil noen selskapers hypotetiske «framtidige profitt» veie tyngre enn miljø, helse, forbrukervern, arbeidsmiljø, faglige rettigheter og sosiale rettigheter. Dette går også utover hva slags lovverk et land tør å utvikle – i frykt for å bli saksøkt. Attac står fremst i kampen mot slike avtaler, både her i Norge og sammen med våre samarbeidspartnere i resten av verden
Det virker! Attac får gjennomslag.
I 2008 introduserte Attac ideen om land-for-land-rapportering i Norge. Det er et enkelt rapporteringskrav som gjør det vanskeligere å bruke skatteparadis for multinasjonale selskap. Det ble vedtatt i Norge i 2014. På samme måte har flere andre tiltak mot skatteparadis, som eierskapsregister og automatisk informasjonsutveksling blitt norsk politikk.
Attac har sammen med andre gått inn for sterke krav til etikk i Oljefondet, noe som har ført til opprettelsen av et eget etikkråd i Oljefondet.
Attac har også sammen med andre organisasjoner jobbet hardt for gjeldsslette til de fattigeste landene, og Norge har gjort akkurat det. Norge har også, som første kreditor-land, gjennomført en såkalt gjeldsrevisjon, der man har undersøkt om de vilkårene lånene ble gitt på var rimelige og rettferdige. Lån gitt på urimelige og urettferdige vilkår, eller til diktatorer som ikke har brukt dem til befolkningens beste, har blitt slettet.
Vi stod først i kampen mot urettferdige handelsavtaler som TTIP og TISA, og vil stå først i kampen når de samme vilkårene dukker opp med nye forkortelser.
En annen verden er mulig – med Attac!