Wikipedia:Tinget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Tinget er Wikipedias felles talerstol. Her kan man diskutere forslag og tanker med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider.
Husk å signere innleggene dine med ~~~~ på slutten!

Arkiv Tidligere arkiv Arkiv fra før 2007 Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 januar februar mars april mai

Nye fylker fra 2024

Når det er vedtatt at tvangssammenslåtte fylker skal deles opp ila juni bør man vurdere å flytte fylkessidene til Fylkesnavn (år-år) - f.eks. Akershus (1919-2019), og heller opprette nye sider for de kommende fylkene. Det er en miskonsepsjon at det er de gamle fylkene som skal bringes til live igjen, mens det riktige er at det skal opprettes nye fylker med samme navn som de tidligere fylkene.

Som utdypet i proposisjonen fra Regjeringen om deling av fylker så er det foreslått navn på de nye fylkene:

Eks: «7.4.1 Fylkestingets vedtak om navn på de nye fylkene Som det framgår av punkt 4.1.1, fattet fylkestinget i Viken fylkeskommune 23. februar 2022 følgende vedtak: «3. Det er ønskelig med en deling til tre nye fylker, Akershus, Buskerud og Østfold, og at disse får oppstart fra 1. januar 2024.» Jeglikerpotet (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 01:11 (CEST)

Hei. Jeg har nå flyttet artiklene Akershus, Buskerud og Østfold. Hvis det skal oppstå noe uenighet om denne endringen så er det bare å flytte dem tilbake. 12u (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 01:58 (CEST)

Nå er ikke vedtaket fattet enda, så det er vel strengt talt mulig at man ender opp med å snakke om å gjenopplive de gamle fylkene og kommunene. Et annet spørsmål er hva som identifiserer en kommune eller et fylke. Er det navnet? Nummeret? Organisasjonen registrert i enhetsregisteret? Området dekket? Jeg er ganske sikker på at det finnes eksempler på at hver av disse har blitt endret uten av man har snakket om en ny kommune eller nytt fylke før. I tillegg så er det jo det at de gamle fylkene fortsatt lever videre på et vis som valgdistrikter ved stortingsvalg. Ters (diskusjon) 28. mai 2022 kl. 10:37 (CEST)

Valgdistriktene er ikke det samme som de gamle fylkene. Det ble gjort flytting av kommuner også. Sjekk Lunner. Har aldri vært i Akershus fylke, men er i Akershus valgdistrikt. Vi trenger artikler om valgdistriktene, for Norge finnes alle (tror jeg) på Wikidata. --Haros (diskusjon) 28. mai 2022 kl. 13:45 (CEST)

Jo, men det eneste som gjør det spesielt i dette tilfellet, er at det tilsvarende fylket «hadde en pause», som det potensielt kan se ut som i etterkant. Litt som Tyskland fra 1945 til 1990, bare at der var det snakk om en deling og ikke en sammenslåing. Det blir uansett spennende å se om det blir snakk om å gå tilbake til de gamle kommunenumrene. Da de nåværende ble valgt, så satte de i det minste av plass til en oppdeling uten å skape mer kaos enn det har blitt i rekkefølgen, men folk har følelsesmessige knytninger til så mye rart. Spørs hva ISO synes i forbindelse med ISO 3166-2. Ters (diskusjon) 28. mai 2022 kl. 18:41 (CEST)

Mitt utgangspunkt er at jeg støtter forslaget til Jeglikerpotet gitt at de endelige vedtakene går på opprettelse av nye fylker med samme navn, og ikke faktisk er en oppheving av tidligere sammenslåinger. Det bør nok imidlertid vurderes litt mer helhetlig når de endelige vedtakene foreligger, og man vet med sikkerhet hva som blir likt og hva som blir ulikt fra tidligere fylke. Eivind (d) 29. mai 2022 kl. 10:23 (CEST)

For alle praktiske formål er det de gamle fylkene som er gjenopprettet. På samme måte som vi fremdeles har én artikkel om Steinkjer, selv om den har fusjonert med nabokommunen i 2020, og vi har én artikkel om Møre og Romsdal – selv om fylket har lekket to kommuner i nord og absorbert én kommune i sør. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 30. mai 2022 kl. 14:21 (CEST)

Det er en misforståelse at vi må lage en ny artikkel bare fordi vi får noen grensejusteringer i forhold til tidligere. Grensene for landet Norge har endret seg mange ganger, f.eks. ved at tidligere norske områder ble svenske, men vi lager ikke artikler som Norge (–1658) og Norge (1658–) fordi Norge mistet Båhuslen i 1658. Grenser er noe levende og dynamisk som kan endre seg over tid, og også gjør det. Over lang tid blir det mange grenseendringer både for land og fylker, amt og lignende.

Akershus er først og fremst et geografisk område med to historiske hovedbetydninger (grovt sett stiftamtet/hovedlenet, som omtrent tilsvarte Østlandet) og underamtet/fylket sentrert rundt hovedstaden. Grensene for begge har endret seg mange ganger gjennom historien. Når det er snakk om områder som lå utenfor Akershus fylke i 1948–2019-grensene er det viktig å huske på at alle disse områdene tidligere tilhørte Akershus, før underamtet ble opprettet, og at det er lang tradisjon i Akershus for grensejusteringer. Om slike områder skulle bli en del av et moderne fylke Akershus så betyr ikke det at Akershus blir noe fundamentalt nytt. Det føyer seg bare inn i tradisjonen med grensejusteringer i dette området.

Hvis vi skulle lage nye artikler for hver gang Akershus ble mindre eller større ville det ikke holde med en Akershus (1919–2019)-artikkel. Akershus mistet som kjent sin klart største kommune Aker (med rundt 130 000 innbyggere, nesten halvparten av fylkets befolkning) ved årsskiftet 1947/1948 (den utvilsomt viktigste grenseendringen for Akershus fylke/underamt de siste par hundre årene, i folketallsendring omtrent som om Norge mistet Østlandet), så vi måtte ha

• Akershus (1919–1947)
• Akershus (1948–2019)
• Akershus (2024–)
• og vurdere å dele opp Akershus stiftamt og Akershus amt i tilsvarende artikler for hver gang grensene ble justert (en hel rekke ganger) hvis vi skulle følge samme logikk, slik at vi ville sitte igjen med en 10–15 Akershus-artikler (minst)

En gjenopprettelse av Akershus slik den er foreslått vil være en gjenopprettelse av fylket som bestod til 2019, med noen grensejusteringer, ikke noen helt ny geografisk enhet. De aktuelle grensejusteringene vil øke fylkets befolkning med rundt 5 prosent basert på allerede vedtatte endringer. Om også Kongsvinger skulle få slutte seg til Akershus ville det bety en økning på rundt tre prosent sammenlignet med 1948–2019-grensene, pluss at Kongsvinger lenge også lå i Akershus len og stiftamt. De andre kommunene som snakker om at de ønsker å skifte fylke er også småkommuner, som dessuten lå i Akershus stiftamt i gamle dager, og selv om alle som vil skulle få slutte seg til Akershus (som de altså har en historisk tilhørighet til) vil grensejusteringene neppe øke fylkets befolkning med mer enn maksimalt 10–15 prosent totalt. Vi har fra før mange nok Akershus-artikler etter min mening. --Bjerrebæk (diskusjon) 1. jun. 2022 kl. 16:15 (CEST)

Om det ikke blir egne artikler så kan man jo lage underavsnitt i hovedartikkelen ihvertfall for utdyping om tidsperiodene. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 1. jun. 2022 kl. 18:56 (CEST)

Ja, det er nok naturlig å ha hvertfall ha underavsnitt i historieavsnittet som behandler Viken-perioden, og så et underavsnitt som behandler fylket fra 2024, herunder gjenopprettelse og (eventuelle) grensejusteringer/innlemmelse av nye kommuner. --Bjerrebæk (diskusjon) 2. jun. 2022 kl. 16:20 (CEST)

Hviterussland blir til Belarus

29. mai 2022 sendte Utenriksdepartementet ut pressemelding om at de fra nå av skal omtale Hviterussland som Belarus.

• https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hviterussland-blir-til-belarus/id2916338/

Muligens et ganske dumt spørsmål, men hva skal vi gjøre med artikler om Hviterussland? Skal vi endre artiklene våre om Hviterussland og omtale landet som Belarus? Mvh. 90sveped (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 10:35 (CEST)

Det er vanskelig å tenke seg at det ikke blir slik. I våre navnekonvensjoner står det blant annet at "Hovedregelen er at artikler skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under, og videre at "For geografiske navn bør det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes. Hvis ikke skal den mest brukte formen på norsk brukes." Det er en viss spenning mellom de to reglene, for akkurat i dag, søndag, er det ikke slik at folk flest forventer å finne artiklene under navnet Belarus. Men i løpet av neste uke vil "alle" bruke formen Belarus. Da må vi følge etter. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 11:19 (CEST)

Som Trygve sier er det en viss spenning mellom disse reglene (for oss som er gamle nok til å huske Sovjetunionen var Belarus bare et traktormerke, vi visste knapt at det var navn på et land). WP må som Trygve sier følge etter når tiden er moden. Men vi bør gjøre det nennsomt: blant annet vil det fortsatt være en Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk som neppe vil endre navn på norsk. Og i den grad vi bruker Belarus (adjektiv "belarusisk"?) for historiske forhold i perioden 1991-2021 bør vi på en eller annen måte vise hva som var gjengs betegnelse på tidspunktet. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mai 2022 kl. 12:13 (CEST)

Men hva med navnet Hviterussland i tidsperioden 1991-mai 2022? Tenker da på artikler som store idrettsarrangement som f. eks OL 1994, VM 2004, EM 2014 etc., og kulturarrangement som Eurovision Song Contest 2004. Skal man beholde Hviterussland i de artiklene i perioden 1991-mai 2022, eller skal man skifte navnet til Belarus i de artiklene? At navneendringen i dag da får en tilbakevirkende kraft?

Jeg mener at man bør beholde Hviterussland i artikler som nevnt over, at navneendringen i dag ikke får tilbakevirkende kraft. Mvh. 90sveped (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 15:41 (CEST)

I utgangspunktet er jeg enig i at vi skal bruke det navnet som ble brukt i den aktuelle konteksten, for eksempel ved at (norskspråklige) samtidige kilder brukte Hviterussland. Samtidig dreier det seg om ett og samme land og hviterusserne selv har vel sagt Belarus hele tiden? Og mange språk (feks engelsk) har vel brukt Belarus siden 1991? I dette tilfellet synes jeg derfor ikke det er en stor sak, enten vi beholder Hviterussland for historiske hendelser i årene 1991-2021 eller endrer til Belarus. Jeg ser ikke noe poeng i stortstilt endring i tusenvis av artikler. Men kanskje tilføye presiseringer av typen "(senere kjent som Belarus)". Burma/Myanmar er lignende dog ikke identisk case. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mai 2022 kl. 16:58 (CEST)

Jeg støtter at man bør endre dette over tid og slik det passer etter beste skjønn i de ulike artikler, og at man ofte for historiske hendelser vil ende opp med å omtale begge navn, typisk ved at man velger ett av navnene og tilføyer ulike varianter av f.eks. «senere kjent som Belarus» eller «den gang kjent som Hviterussland». Eivind (d) 29. mai 2022 kl. 20:44 (CEST)

Noen med tilstrekkelige språkkunnskaper til å bekrefte hva jeg mener å vite - at Belarus bokstavelig oversatt betyr Hviterussland?

Også kfr. avsnittet Ukraina#Russisk_hegemoni: Forestillingen om Ukraina som en del av det historiske Russland har historisk bakgrunn. Det russiske imperiet har vært ikke ett Russland, men tre Russland: «Lillerussland» - «malorossy» (Ukraina), Hviterussland - «belorusy» (Belarus) og Storrussland - «velikorossy» (Russland selv). TorSch (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 13:37 (CEST)

Jf. en:Etymology of Belarus, wt:Belarus#Etymology og Kyiv-Rus kan kanskje Belarus vel so gjerna setjast om til «Kviterus». Det kviterussiske (og det russiske) namnet på Russland endar til samanlikning på -ja. --Njardarlogar (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 15:31 (CEST)

Om det var folkeslaget Rusere eller elven Ros som ga navnet ser jeg det også er uenighet om.Andrez1 (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 16:06 (CEST)

Fram til 1991 het republikken "Byelorussia". "Byelo"/"Byieli" er russisk for "hvit", og "Russia" er russisk for "Russland". Men i 1991 ble dette endret til "Belarus", for å markere at landet IKKE bare er en del av Russland. Joreberg (diskusjon) 30. mai 2022 kl. 12:39 (CEST)

Det er ikke Utenriksdepartementet som redigerer Wikipedia; hverken det norske, det russiske eller det hviterussiske. Når eller dersom «Belarus» blir den mest brukte formen i Norge, bør Wikipedia følge opp, men det er ikke vår oppgave å iverksette regjeringens politiske agenda, uansett hvor velment den måtte være. Asav (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 22:39 (CEST)

Enig, vi beskriver virkeligheten og skal være særdeles forsiktige med å andre her før solide sekundærkilder tar det i utstrakt bruk og dette er navnet landet faktisk er kjent under. Vedr. historiske hendelser bør vi benytte stedets navn. Mener å huske at det var en bokser el.l. som var født i St. Petersburg, gikk på barnehage i Petrograd vokste opp og levde sitt liv i Leningrad og døde i St. Petersburg. Når man beskriver denne personens livshistorie bruker vi historisk korrekte navn som vi finner i kildene som omtaler denne personen (med tid og stunder går nok dette over til en betegnelse. Nsaa (diskusjon) 30. mai 2022 kl. 07:22 (CEST)

Det mest vanlige ved historiske hendelser er å fokusere på navnet som er i vanlig bruk. Wikipediaartikkelen om Mao forteller at han holdt til i Beijing, selv om stedet dengang ble kalt Peking på norsk. Eksemplet ditt med St Petersburg er relevant; wikipediartikkelen om byen bruker stort sett dette navnet, men refererer også til tidligere navn hvor det er nødvendig. Det ville vært slitsomt å forholde seg til alle historiske navn hele tiden; området som vi tenker på som Tyskland har hatt et stort antall ulike navn opp gjennom tidene. https://en.wikipedia.org/wiki/Names_of_Germany Joreberg (diskusjon) 30. mai 2022 kl. 12:01 (CEST)

Enig med Asav i påpekningen av at "det er ikke Utenriksdepartementet som redigerer Wikipedia". Den russiske språkversjonen omfatter (som den engelske) noe annet enn hva som befinner seg innenfor en stats territorie. Og nå skrives wikipedia på norsk (et av tre? norsk språk varianter), ikke norsk wikipedia. Siste tids russiske (stats) suverenitethevdelse over hva og hvordan begivenheter skal omtales (krig? spesialoperasjon?) på russisk (språk) og engelsk (språk) -versjoner av WP tilsier at det skillet også bør opprettholdes i forhold til statens Norges utenrikspolitikk.

Pressemeldingen som ble postet i begynnelsen av tråden er tydelig på at dette fra den norske stats side er politikk hvor språklige argumenter for å bruke Hviterussland (eller Kviterussland på nn) er ignorert til fordel for politisk nytte.

«– Nærhet til originalspråket er et gjennomgående trekk ved fastsetting av utenlandske stedsnavn på norsk. Selv om det finnes historiske og språklige argumenter for å skrive Hviterussland eller Kviterussland, er dette til sjuende og sist et politisk spørsmål, sier utenriksminister Huitfeldt.»

Bruken av "Hviterussland" som en etablert og (som jeg ser det) korrekt oversettelse av Belarus til Hviteruss med suffikset -land (i god tradisjon )er da avist til fordel for orginalspråket. Dagens Hviterussland begynner sånn -

«Hviterussland (belarusisk: Беларусь – Bjelarus; russisk: Беларусь – Belarus), offisielt Republikken Belarus (belarusisk: Рэспубліка Беларусь – Respublika Bjelarus; russisk: Республика Беларусь – Respublika Belarus) er et land i Øst-Europa.»

- og var det et spørsmål om velge det hviterussiske framfor det russiske (Som ukraina har som problemstilling) så ser det ut til at Bjelarus er svaret og ikke minoritetsbefolkningens russisk Belarus. Det er suverene staters privilegie å selv sette sitt navn. Og jeg har forståelse for stater som gir seg selv nye navn som en del av en avkolonialisering eller som en del av prosess med å etablere suverenitet. Autonomt må det være. I en tid med storebrors klamme og tildels voldelige omfavnelse av de mindre "brøderfolkene" forstår jeg behovet for å distansere seg. Men jeg forstår ikke hvordan en norsk endret navnegivning fra det norsk navnet "Hviterussland" til det Russiske(/hviterussiske) Belarus(/Bjelarus) innfrir mottakerens forventninger -

«Framhevingen av Belarus og belarusisk som noe distinkt forskjellig fra Russland og russisk er en viktig symbolsak for den belarusiske demokratibevegelsen, som stadig får vanskeligere kår.»

- Jeg forstår det virkelig ikke. Det kan være å innfri et copycat-krav hvor den ukrainske av-russifisering og de-kommunistiseringen er et forbilde. En form for Identitetspolitikk på høyt nivå?

En ting er at dette er gjort av den norske regjeringen i forhold til og for å støtte en politisk oposisjon som er i eksil. Det er jo et godt formål. (Jeg har lært noen nye ord, det kan med de også formuleres som : en Godhetsposering med Politisk korrekt symbolpolitikk som kommuniserer lite annet enn en tilnærmet kostnadsfri woke slacktivisme. Unnskyld.)

Men det er ikke kostnadsfritt. Om dette innebærer en omlegging av norsk utenrikspolitikk så danner det seg en kø av konsekvenser. Russland er et land, men grunnlaget for å kalle det -land er en norsk tilsnikelse som bør bringes til opphør. iflg NO:WP's Russland -

«Russland (russisk: Росси́я, Rossíja uttale ), offisielt Den russiske føderasjon (russisk Росси́йская Федера́ция, Rossíjskaja Federátsija uttale ), er et land i det nordlige Eurasia.»

- "Rossíja" må da bli det nye navnet.

Osv. osv. osv. Finland, hva er det med norsk utenrikspolitikk som gjør at landet omtales med den svensk minoritetsbfolkningens talemål. Er Suomi et land? England? Storbritannia? Er det landenes majoritetspråk som da vil være førende for norsk tekst og tale? Østerrike er en grei norsk oversettelse av «Østerrike, offisielt Republikken Østerrike (tysk: Republik Österreich)», det er fortsatt ett rike, ikke så stort som det var. Men hva gjør vi med Frans? Nah.. France.

Hun-gary deler delvis skjebne med et land i nord som på engelsk heter Norway. Noe de andre kalte de. Selv kaller de seg « Magyarország» og «Norge» / «Noreg». Jeg har pass hvor det står «Norge» «Noreg» og «Norway». Vil den nye norske utenrikspolitikken innebære folkeopplysning av Utlandet så dette med "Norway" over tid kan droppes når alle har fått retten til alltid å omtales på sitt eget språk? (Er målet tilstanden før den babelske forvirringen eller er målet den paradisiske tilstanden hvor ordet og tingen samsvarte fullstendig? Når er nok nok?)

Det utenriksdepartementet styrer er seg selv. Pressemeldingens -

«Utenriksdepartementet vil fra nå bruke navnet Belarus istedenfor Hviterussland. Navneendringen skjer på den internasjonale dagen for solidaritet med Belarus.»

- innebærer ikke mer enn det.

«Med navneendringen er Norge på linje med Sverige og Danmark, som endret betegnelse i henholdsvis 2019 og 2021.»

Svenskenes SV:WP Belarus lyder nå :

«Belarus (Mal:IPA-sv), även känt som Vitryssland, formellt Republiken Belarus (belarusiska: Рэспу́бліка Белару́сь, Respublika Bjelarus; ryska: Респу́блика Белару́сь, Respublika Belarus), är ett land i Östeuropa.»

Danskenes DA:WP Hviderusland lyder nå :

«Hviderusland (hviterussisk: Беларусь, Mal:Lit), officielt Republikken Belarus (hviterussisk: Рэспубліка Беларусь, Mal:Lit), er et land i det østlige Europa.»Andrez1 (diskusjon) 30. mai 2022 kl. 15:12 (CEST)

Burde ikke flaggmalene for Hviterussland i perioden for 1991-2021/2022 eller hva det er som blir skille vise lenketeksten Hviterussland og lenke til Belarus eller aktuelt navn på dette landet som akkurat i det siste har fått nytt navn på norsk ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 3. jun. 2022 kl. 03:21 (CEST)

Her er en kommentar av Ulf Andenæs i Aftenposten:

'Hvorfor bytte «Hviterussland» med «Belarus»?'. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 5. jun. 2022 kl. 23:12 (CEST)

Konklusjon?

Ser at Bruker:12u har endret til Belarus bl.a. i hovedartikkel. Kanskje prematurt gitt diskusjonen som pågår? --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jun. 2022 kl. 11:16 (CEST)

Jeg synes det er en logisk og naturlig valg. Det kreves bedre argumenter for å ikke flytte enn for å flytte. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. jun. 2022 kl. 11:59 (CEST)

Aftenposten i en artikkel for over et år siden argumenterte for at byttet burde skje, og UD endrer dette nå. Det er en rimelig kraftig indikasjon på at Belarus kommer til å bli brukt fremover. Det er ikke UD som redigerer no.wikipedia, men vi. Og jeg mener at vi nå kan være sikkre på at vi kommer til å gjøre dette byttet på et tidspunkt om ikke lenge. Da synes jeg vi like godt skal gjøre det nå. Vi skal selvsagt beholde Hviterussland som omdirigering, slik at selv alle lenker på private hjemmesider eller Facebook fortsatt vil fungere, men som Orland sier er det nå argumentene for ikke å flytte som bør være tunge. --Haros (diskusjon) 1. jun. 2022 kl. 12:17 (CEST)

Siden er allerede flyttet her med begrunnelsen "Kronny flyttet siden Hviterussland til Belarus: I tråd med bytte av navn" og det er litt misvisende iogmed at Hviterussland ikke har byttet navn. Det er den norske offisielle ordbruken som er endret. Jeg ser språkrådet (som er "den norske statens rådgivende organ" og må leses som det) har kommet med denne i etterkant av regjeringens vedtak. Hvor frittstående og klokt dette er, eller hoppes det i forlengelsen av vedtak. Vites ikke. Dette er et rådgivende organ og om regjerningen har innhentet råd i forkant av egen avgjørelse framgår ikke. Jeg reagerer over bruken av "vi" i ingressens - "Korleis bør namnet uttalast, og korleis skal vi skriva innbyggjarnamn, nasjonalitetsadjektiv og språknamn som høyrer til Belarus?" - når brødteksten (og språkrådets mandat og myndighet) er hakket mer begrenset. "Språkrådet vil tilrå desse nemningane i offisiell samanheng." Det er en god gjennomgang av bøyninger og bruk og litt historie. Forholdet til den hviterussiske uttale "Bjelarus" taes opp, inkl transkribsjonsregler. Om dette var innformasjon gitt i forkant av regjeringens vedtak og målet var hviterussisk identitet; så virker det underlig at det er den russiske formen som er valgt. Språkrådet kommer med uttaleråd; "Om den belarusiske uttalen av Belarus (Беларусь) kan det særleg nemnast at han er med trykk på den siste stavinga, ein palatalisert b-lyd (nærmast /bj/), o-lyd for u og ein palatalisert s-lyd. Dette må tilmåtast til norsk uttale." Om siste setning innebærer å adoptere den hviterussiske uttalen (bj) eller ta utgangspunkt i normal uttale av norsk B (b) er ikke helt klart. Om språkrådet var spurt i forkant, og med premisset allerede etablert - "I valet mellom å transkribera frå belarusisk eller russisk tilrår ikkje Språkrådet det eine framfor det andre, men vi rår til å vera konsekvent. Vi har offisielle reglar for transkripsjon av belarusisk og russisk til norsk." - hva ville Беларусь ha ha endt opp som om det var hviterussisk det var oversatt fra? Ble de spurt i forkant, og hvilket råd ga de?

Det blir ikke formidlet noe forbud mot oldspeak "Når det gjeld kviterussar/hviterusser og kviterussisk, er dette allmennord som har vedtekne rettskrivingsformer, og som framleis vil stå i ordbøkene og kunna brukast."

Det er noen farer i å drukne norsk i språk som kommer fra utlandet. Idealistisk identitetspolitikk og andre former for nytale kan være vel så begrensende. Andrez1 (diskusjon) 2. jun. 2022 kl. 19:51 (CEST)

Etter evne transkribering av hviterussisk Беларусь etter denne gir :

Б b

е je

л l

а a

р r

у u

с s

ь transkriberes ikke*

Så Bjelarus er navnet Anniken Huitfeldt burde ha opplyst Svjatlana Tsikhanowskaja om da hun ringte henne. Ihvertfall dersom målet var "Framhevingen av Belarus og belarusisk som noe distinkt forskjellig fra Russland og russisk."

Såvidt jeg forstår. Andrez1 (diskusjon) 2. jun. 2022 kl. 22:46 (CEST)

Språkrådets eksterne lenker på [nevnte] oppslag er absolutt leselige. denne og denne. Hviterussisk som et truet språk med fallende bruk er da kanskje ikke majoritetspråket. "According to a 2009 study, conducted by the Belarusian government, the number of Belarus citizens who speak Belarusian at home had plummeted to only 11.9% from the 36.7% figure found a decade earlier. The same study found Russian to be spoken at home by 72% of Belarusians." Andrez1 (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 00:31 (CEST)

Da har jeg flyttet siden tilbake til sitt opprinnelige navn. Det er helt uhørt å døpe om et land på Wikipedia fordi UD eller Språkkrådet vil ha det slikt. Hviterussland er fortsatt klart den mest dominante formen i Norge, og først dersom eller når Belarus overtar denne plassen, er det aktuelt å døpe om landet på Wikipedia. Prinsippet er og har alltid vært at oppslagsordet skal være den mest brukte formen i Norge, ikke den mest brukte formen i UD eller andre statsorganer.

Det alle minste man må kunne forlange er at dette tas opp til en saklig debatt fundert i en oppdtaert frekvensordliste, ikke synsing og politisering. Asav (diskusjon) 2. jun. 2022 kl. 23:17 (CEST)

Tynt argument. Skal vi også flytte artikkelen førerkort til lappen? Det er vel også den mest dominante formen i norsk språk. 12u (diskusjon) 2. jun. 2022 kl. 23:24 (CEST)

Dersom det var den vanligste formen i ordboksammenheng, burde man dét, ja. Men slik er det ikke. Det er ikke sånn at Wikipedia nødvendigvis trenger å bruke slang- eller trivialuttrykk som oppslagsord selvom de måtte være utbredt. Vi lever heldigvis i et land hvor vi kan presentere informasjon uten at regjeringen griper inn; da er det ingen grunn til frivillig å gjøre seg til myndighetene talerør, slik noen synes å mene. Dersom formen Belarus blir dominerende i norsk presse og andre media, kan vi døpe om saken, men ikke før. Asav (diskusjon) 2. jun. 2022 kl. 23:50 (CEST)

Også jeg som trodde at lappen var omtale av en i person fra Lappland i Finland i bestemt form ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 3. jun. 2022 kl. 02:32 (CEST)

Jeg merker meg at Asav fremdeles rir sine språkpolitiske kjepphester her. For alle praktiske formål er den kompakte majoriteten på wp enige om at offisielle former skal benyttes. Dvs den formen som UD, Språkrådet og landets ambassade til Norge bruker. Det vi er uenige om, er når dette skal inntre. Resonnementet om mest brukte form kan ikke anvendes når vi snakker om et aktivt valg om skifte. Det var også konklusjonen da vi diskuterte Kyiv for noen måneder siden.

Haros skrev ovenfor her at «Og jeg mener at vi nå kan være sikkre på at vi kommer til å gjøre dette byttet på et tidspunkt om ikke lenge. Da synes jeg vi like godt skal gjøre det nå.» Jeg sitter igjen med et inntrykk av at Asav vil at vi skal vente med endringen til han er bekvem med den. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 09:26 (CEST)

Det har ingenting med sprogpolitikk å gjøre. Jeg merker meg derimot at M O Haugen fortsatt mener norske Wikipedia skal være en megafon og lakei for myndighetene, stikk i strid med det som gjennomgående er tilfelle i andre utgaver i demokratiske land, som tvertimot forsøker å fremstille fakta så uhildet som mulig. Når Kyiv nå er den dominerende formen i Norge, er det også naturlig at Wikipedia benytter den, og dersom Belarus blir den dominerende formen, slik at f.eks. Lukasjenko i all vesentlighet blir omtalte som den belarusiske presidenten, er det naturlig for Wikipedia å skifte til formen.

Det var en stund da «engsprette» var det eneste tillatte navnet på gresshoppe (eller grashoppe) i Norge, takket være Språkråd. Det var selvsagt en form ingen brukte, enten i vanlig tale eller på trykk.Men om M O Haugen fikk sin vilje, ville det altså være oppslagsoredt her på Wikipedia, siden han innbiller seg at «at offisielle former skal benyttes»; «at offisielle former skal benyttes» er ikke nedfestet noe sted i Wikipedia, og det kan man kanskje påtvinge den hviterussiske eller kinesiske utgaven, men slikt hører selvsagt ikke hjemme i et demokratisk land!

Jo, det har nok nesten alt med språkpolitikk å gjøre. Og jeg vil ha meg frabedt å bli omtalt som lakei for myndighetene når jeg henviser til Wikipedia:Navnekonvensjoner som sier at «For geografiske navn bør det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes.» Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 10:27 (CEST)

Det er bedrøvelig at du innbiller deg at omdøping av et land på rent politisk grunnlag ikke er en politisk handling. Du bør prioriterere Twitter og Facebook om du vil spre sympati for regjeringens politikk, men hold den unna Wikipedia. (I tillegg er det selvsagt uredelig å utgi en anbefaling fra Wikipedia som retningslinje; dette tilfellet er helt åpenbart ekstraordinært, og enhver bør kunne fatte at man ikke snur seg rundt på minuttet dersom norske myndigheter begår et klart politisk motivert vedtak.) Asav (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 10:48 (CEST)Asav (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 10:17 (CEST)

Joda. Jeg er fullt på det rene med at det er en politisk handling. Og det er også det som uttrykkes i navnekonvensjonene. M O Haugen (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 10:50 (CEST)

Fra min side er det fakta, ikke politikk. At det norske navnet er endret er nok politikk. Både Latvia, Litauen, Polen, Russland og Ukraina skriver at de har grense til Belarus. Og likevel skal hovedartikkel kalles Hviterussland? Dersom antall treff på Google er relevant, så begrens søket til etter 29. mai. Alle tidligere skriver selvsagt Hviterussland. Kronny (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 00:41 (CEST)

Den flyttingen du foretok med begrunnelsen "I tråd med bytte av navn" og nå "Fra min side er det fakta" vil da i god tradisjon bli møtt med en "Trenger referanse" herifra. Det er ikke et fakta at landet som på norsk over tid har vært benevnt hviterussland nylig har byttet navn. Landet selv kaller seg iflg no.wikipedia:

Рэспу́бліка Белару́сь

Respublika Bjelarus

Republikken Belarus

Det er ikke nylig endret. Landet har ikke byttet navn. Og Statsdannelse Norge er ikke i posisjon til å bytte navn på landet. Da må det først noen suverenitetskrenkelser til fra norsk side mot hviterussland. Krig, statskupp? har Norge sendt inn små grønne menn for så å annektere landet? Lite tyder i den retning. Mulig Norge kan true eller kan betale de til å bytte navn.

Det er noe annet som nylig har skjedd, og det er framlagt dokumentasjon på dette. Det er hakket mindre dramatisk, men relevant nok til omtales på no.wikipedia.org. Det er behørig lenket øverst i tråden, og gjentas her. Jeg ser at overskriften "Hviterussland blir til Belarus" innbyr til tvetydig lesning. Som om Hviterussland nå har endret navnet sitt til Belarus. Videre lesning bidrar til avkrefte det inntrykket. "Utenriksdepartementet vil fra nå bruke navnet Belarus istedenfor Hviterussland." Dette er ikke resultatet av en Hviterussisk avgjørelse, eller en bilateral avtale imellom landene hvor en framforhandlet You Can Call Me Al(lyrics) iverksettes. Det som foreligger er en unilateral (ensidig) avgjørelse om hvilket navn norsk utenrikstjeneste vil bruke for å benevne en gitt utenlandsk statsdannelse. "Belarus" er valgt.

Likt eller ikke, så er det fakta, et mer begrenset fakta, og ikke dratt etter nesen for å være noe mer enn det er. (Det innebærer _ikke_ at landet har byttet navn.) Resten av statsapparatet virker instruert til å følge opp.

"Framhevingen av Belarus og belarusisk som noe distinkt forskjellig fra Russland og russisk er en viktig symbolsak for den belarusiske demokratibevegelsen, som stadig får vanskeligere kår." - blir ikke møtt med noen "affermative action" i den norske gesten å benevne landet "Belarus". (Noe som er like absurd som om en undertrykt norsk nynorsk-diaspora får til symbolendringer i utlandet hvor bruken av "Norway" bli faset ut til fordel for "Norge" for å vise støtte til den undertrykte nynorsk minoriten som framstiller seg som representanter for det essensielle norske. Det sittende regimet som oppfattes som representanter for og etterkommere etter en dansk-norsk forhistorie applauderer valget av "Norge".) (navnene "Bjelarus" og "Noreg" manglet i den teksten.)

Om den type symbolhandlinger virker utover å være en gest til den hviterussiske oposisjonen i utlendighet drøftes ikke. Språkrådets svenske lenke tar opp litt. NO:WP's Politisk korrekthet nevner indirekete en "krav til språkbruk og atferd særlig innenfor følsomme områder ... krav om «fair language»". Men går ikke inn på troen på at endring av språk vil medføre endring av de bakenforliggende realitetene eller hvordan disse oppfattes.

"– Nærhet til originalspråket er et gjennomgående trekk ved fastsetting av utenlandske stedsnavn på norsk. Selv om det finnes historiske og språklige argumenter for å skrive Hviterussland eller Kviterussland, er dette til sjuende og sist et politisk spørsmål, sier utenriksminister Huitfeldt."

Første setning i sitatet over - og den handlingen som blir foretatt - "Utenriksdepartementet vil fra nå bruke navnet Belarus istedenfor Hviterussland." ; leder til spørsmålet om utenriksdepartementet har fastsatt et utenlandsk stedsnavn på norsk. På samme vis som Russland er et land og russisk er et språk; Er Norge et land og norsk et språk. Dette er ikke overlappende begreper, det finnes andre språk i Russland og russisk i andre land. Andre språk i Norge og norsk i andre land. Det Russland som vil underlegge seg områder hvor russisk tales begir seg inn på suverenitetskrenkelser. Måten dette navnet blir introdusert fra norsk statlig hold kan oppleves som en krenkelse av norsk språks integritet. Jeg vet ikke om det forstås. Noen av oss bor mer i språket enn i landet.

Da landet Hviterussland ikke har byttet navn, og dette ikke er norsk wikipedia, men wikipedia på norsk; hva med å ikke invitere eller bidra til grenseoverskridende adferd fra Norge, men avente til Belarus er (eller ikke er) et navn etablert på norsk før endringer foretas. Aktivisme hvor wikipedia ligger i forkant av begivenhetenes gang er ikke forenelig med å være et leksikon som beskriver hva som er eller har skjedd. Andrez1 (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 23:31 (CEST)

Jeg er klar over at landet ikke har byttet navn på samme måte som Nord-Makedonia, men regnet med at leserne forstod hva jeg mente. Kronny (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 23:47 (CEST)

Det skjedde ikke så hva mente du? Andrez1 (diskusjon) 5. jun. 2022 kl. 00:00 (CEST)

Nyheten jeg hørte om at det norske navnet Hviterussland var endret til Belarus. Dette er et faktum, uavhengig av hva jeg selv måtte mene. Kronny (diskusjon) 5. jun. 2022 kl. 00:10 (CEST)

Jeg kan ikke vite hvilken nyhet du har hørt som innebærer "at det norske navnet Hviterussland var endret til Belarus". Om det er en kilde som har en tilnærmet riktig gjengivelse av hva som har skjedd eller ikke må kunne vurderes. At du har hørt noe på nyhetene, og at det er faktum godt nok; er ikke godt nok. En påstand som "Trenger referanse" uten at det gies belegg for påstanden står i fare for å slettes.

"at det norske navnet Hviterussland var endret til Belarus" har bare en begrenset gyldighet. Hvem er det sant for? hvor stopper ministerens instruksjonsmyndighet? Andrez1 (diskusjon) 5. jun. 2022 kl. 00:44 (CEST)

Jeg er enig i at Wikipedia ikke skal være i front når det gjelder å ta i bruk betegnelser, men samtidig er det ikke noe stort problem. "Belarus" er ganske nær navnet på landets egne språk og Norge er relativt sent ute internasjonalt med ta i bruk dette navnet. Selv om dette er WP på norsk (og dermed preget av forholdene i Norge) går det an å ha et skråblikk til hvordan dette er i andre land. Hadde UD funnet på et tullenavn som "Lukasjenkostan" ville jeg nok ha protestert. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jun. 2022 kl. 00:55 (CEST)

Veldig enig i å se seg rundt, og det er varierende praksis og ingen grunn til å oppfatte seg som sent ute. Det norske hviterussland er en etablert norsk bruk og utgjør en uproblematisk oversettelse av Belarus. (Allerede som en referanse på denne siden er denne hvor det gis ett (danske) eksempel "Hvordan ville du have det, hvis Danmark i udlandet blev kaldt »Lilletyskland«?"

Eksempelet er delvis villedende, problemet er at deler av hviterussisk opposisjon/diaspora føler tilknytningen til det russiske som problematisk. Og ser seg tjent med å omtales som Belarus.

Noe som betyr nøyaktig det samme, så noe brudd med det russiske foreligger ikke. Det bruddet som kan sees i Ukraina sitt brudd med Lillerussland» - «malorossy» foreligger ikke i den hviterussiske manøveren.

På samme vis som jeg er skeptisk til det norske regimets forsøk på å vedta innhold, er jeg skeptisk til at dette fora eller diskusjonsider skal vedta innhold. Nå er det langt til konsensus, den som venter frarådes å holde pusten. Når katten er borte danser musene på bordet. Sånn har det blitt. Desverre.

For å jobbe seg rundt en polarisert faslåst skyttergravskrig om vindmøller kan en løsning være å slippe inn katten. Da forstått som at det er noen allerede etablerte føringer for adferd:

1)Krav til faktabasert framstilling med påfølgende krav til referanser. Som ikke er absolutt, men er påstander omstridte så gir krav til belegg for påstander transparens i forhold til hva som påstås. En pressemelding finnes, språkrådet har ment (antar i flere omganger), andre land har gjort og etterlatt seg spor i prosessen.

2)Kildekritikk er ingen uting. Hvem sier hva og hvorfor. Forståelse av kontekst. (Det språkrådet som til slutt uttaler seg kan være det rådgivende organet som har rådgitt tidlig i prosessen, blitt politisk overkjørt, og så satt til å effektuere et vedtak som gikk imot egne faglige råd. Språkrådet og Anniken Huitfeldt har en forhistorie, idag taes det grep i forhold til Forskningsrådet. Politisk styring av fagmiljøer ligger som et mulig hvepsebol utsagn må sees i lys av.)

3)Forhold til NPOV innebærer ikke at det finnes et gitt ståsted som er det korrekte. Noen mener statsdannelsen Norge har gitt ett nytt navn til hviterussland, andre hevder at dette nye ikke har inntatt norsk språk i tilstrekkelig grad. Å synligjøre en type lesning innebærer også å skulle synligjøre at det er motstridende oppfatninger om saksforholdet. En løsning som kan brukes er å avstå fra den type utsagn. Og avstå fra valg foretatt i forlengelsen av den type utsagn; Å vente å se hva som skjer og til enhver tid begrense seg til hvilke fakta som faktisk foreligger. Om det som ikke kan skrives må det da avstås fra.

4)forhold til EN:WP's Wikipedia:Presentism og Wikipedia:Recentism og f.eks Wikipedia:Neutral_point_of_view/FAQ#Anglo-American_focus som eksempler på problematisk bias. Et NO:WP som beveger seg imot en her, nå og sånn har det alltid vært - mister grepet. Jeg forstår - "Selv om dette er WP på norsk (og dermed preget av forholdene i Norge)" - så er det på vei til å bli problematisk. (Et Norsk wikipedia som hopper når ministeren sier hopp blir en del av et problem som må beskrives annetsted.)

5)WP på sitt beste evner å heve blikket og holde seg unna korstog mot vindmøller. Vindmølle lar seg beskrive alment, det har noen tekniske funksjoner med likhetstrekk til Vannmølle, Tredemølle (og andre etterløpere), det har en historisk bruk og en nåtidig funkskjon. Fenomenet har tilsvarende historiske og nåtidige proponenter og oponenter som som har kranglet om fenomenet i "uminnelige tider". De har brakt til torgs en og annen problemstilling og det lar seg belyse. (I overført betydning: å ikke falle i fellen og med det å bli en del av stoffet, men opparbeide tilstrekkelig distanse til å kunne beskrive problemstillinger litt fra oven. (Uten å bli som gud.)) Overført - til problemet som foreligger som må kunne sees som utrykk for idealistisk språkpolitikk med staten Norge som avsender, på bestilling fra den hviterussiske opposisjonen, hvor troen på at "Belarus" bærer i seg en essens og egentlighet som er en renere og ubesmittet (av russiskhet) utgave av det norske Hviterussland. Og en tro på at denne endringen vil endre verdens syn på Hviterussland. Og forestillingene og troen på at denslags virker knytter seg an til et (også politisk) språksyn jeg gjerne vil se beskrevet. - så mangler NO:WP begrepene til å begripe hva som traff. (Flinke folk i språkrådet må ha gjort seg noen tanker.)

Er det en mulig vei ut av uføret? Andrez1(diskusjon) 5. jun. 2022 kl. 15:11 (CEST)

Om du skal ha det med teskjeer, så kan du for eksempel sjekke historikken på Belarus’ herrelandslag i fotball. Da det ble flyttet, var forklaringen: «Nytt norsk offisielt navn på Hviterussland». Og det var dette jeg også mente, og faktisk trodde at andre forstod. Kronny (diskusjon) 6. jun. 2022 kl. 00:12 (CEST)

At det offisielle Norge(statsdannelsen) benytter seg av ny benevning av Hviterussland(statsdannelse), og den nye benevnelsen angis som Belarus. Betyr ikke at norsk(språk) har fått et nytt offisielt navn på landet kjent som Hviterussland. Språket er ingen statsdannelse med offisielle navn. Språket er noe som lever i oss(norsk-språk-talene-tenkende-skrivende) og mellom oss. Når, og om, språket tar opp i seg Belarus som navnet på landet borti der; da blir Belarus det norske navnet. Kanhende det skjer. Det er vanskelig å spå, spesiellt om framtiden. Når det har skjedd så er det et fakta NO:WP ønsker velkommen. Å aktivt bidra til at det skal skje er som å tenne på for å få en brann å skrive om. Et leksikons oppgave er å formidle noe som er, ikke bedrive aktivitet for å få noe til å bli. Andrez1 (diskusjon) 6. jun. 2022 kl. 02:56 (CEST)

Fra VG, Norges største nettavis:

Belarus: 1 870, de færreste i selve artikkelrommet.

Hviterussland: 29 800 treff, nesten utelukkende i artikkelrommet.

Det er en så himmelropende forskjell her at det er helt unødvendig å tidsavgrense søket. Men selv om man begrenser det til siste måned, er det kun 23 treff på Belarus, hvorav noen er meldinger om det offisielle navneskiftet dere markedsfører. Hviterussland gir hele 161 treff i samme periode. Det er altså mildt sagt oppsiktevekkende at brukere som Kronny og M O Haugen gis anledning til å misbruke Wikipedia på denne måten uten at det fører til konsekvenser. Om ikke annet innrømmer den siste at det er et rent politisk utspill, mens den andre bruker sine «alternative fakta» som begrunnnelse: «Fra min side er det fakta». Enhver er berettiget til sine egne meninger, men ikke til egne fakta. Asav (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 10:06 (CEST)

Jeg tror Asav misforstår noe på en fundamental måte. Han tror at jeg driver med «politiske utspill» for min egen fornøyelses skyld, og ser ikke ut til å ha forstått det vi andre er innforstått med: at navn på stater fastsettes gjennom politiske handlinger. Når jeg skriver ovenfor at «jeg forstår at det er en politisk handling», så mener jeg ikke at det er min politiske handling, men en reell politisk handling av de som er valgt til å drive med politiske handlinger. Mvh og ønske om en god lørdag, M O Haugen (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 10:10 (CEST)

Jeg forsto utmerket godt hva du mente, og som du til alt overmål gjentar her: At vaneendringen «en reell politisk handling av de som er valgt til å drive med politiske handlinger.» Og du mener tydeligvis fortsatt at det er Wikipedias oppgave å være en lakei for «de som er valgt til å drive med politiske handlinger.». Det er her vi er uenige. I samme slengen bør du kanskje døpe om artikkelen om Tyrkia til Türkiye, siden Erdogan forlangte det for noen dager siden. Asav (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 11:33 (CEST)

Se også: SNL og NAOB --Haros (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 11:08 (CEST)

Dette med Tyrkia... Tyrkia er navnet vi bruker på norsk. Skulle navnet faktisk bli endret, gjør vi det her også, men det kommer nok ikke til å skje. Problematikken handler om at det engelske navnet Turkey også kan bety kalkun. Kronny (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 13:43 (CEST) Legger til det en skrev i saken rundt navnet på Ukrainas hovedstad, vi snur kappen etter vinden. Det ville være vandalisme om jeg her inne skulle flytte Tyrkia. Kronny (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 14:11 (CEST) Føyer til (sitat): «Det er altså mildt sagt oppsiktevekkende at brukere som Kronny og M O Haugen gis anledning til å misbruke Wikipedia på denne måten uten at det fører til konsekvenser.» Da kan jeg si dette: «Hviterussland» var en omdirigering. Ble flyttet til «Hviterusslandtmp» uten omdirigering. Dermed var artikkelnavnet «Hviterussland» ledig. Og Belarus ble flyttet dit. Slikt får konsekvenser. Kronny (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 14:31 (CEST)

Argumentasjonen din halter som vanlig i denne saken. Norske Wikipedia er en utgave av et globalt leksikon, og siden dere øyensynlig mener det skal være et talerør for den norske regjeringen, er det bare naturlig at dere omformer det til et talerør for den tyrkiske også. Forøvrig brukes begrepet turkey i norsk omgangsargot også, på lik linje med «lappen» (s.o.) Asav (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 16:23 (CEST)

Cool it guys. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jun. 2022 kl. 20:44 (CEST)

At en som har bedt om saklig debatt kan skrive slik som her, sier vel sitt. Kronny (diskusjon) 5. jun. 2022 kl. 00:05 (CEST)

Wikipedia:Navnekonvensjoner "Denne siden er en anbefaling på Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere bør følge." og så fulgte jeg noen lenker både til hit (språkrådet) og dit (utenriksdepartementet) En tur innom lovdata ga Lov om stadnamn (stadnamnlova). Sistnevnte utgår fra Kultur- og likestillingsdepartementet og har ett begrenset nedslagsfelt. Språkrådets URL tilsier /sprakhjelp/Skriverad/ Utenriksdepartementets URL ender automagisk her med /dep/ud/veiledninger/.

Det var 3 anbefalinger og ett begrenset hjemmelsgrunnlag for myndighetsutøvelse. Stedsnavnsloven lar jeg ligge, den har et begrenset virkeområde (ca Norge). Og da er det bare anbefalinger igjen, og jeg ser ikke hjemmelsgrunnlaget. (Mulig det er der, noen må da peke på det) Jeg skjønner at det offisielle Norge har behov for litt språklig struktur. Og ser at det gis språkråd fra språkrådet. Adgangen til å gi pålegg ser jeg ikke. Wikipedias "For geografiske navn bør det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes." - er et bør og ikke ett må. For Norge ser jeg stadnamnlova kan gi hjemmel for offisielle stedsnavn i Norge. For Utlandet ser jeg ikke hjemmelsgrunnlaget for å gi stedsnavn. Eller navn på land. Det som da framkommer i språkrådets og utenriksdepartementets råd og oversikter er det offisielle Norges (statsdannelse) språkregler og råd. "Det offisielle norske navnet" i betydningen det offisielle norske (språkets) navn kan skape inntrykk av at et slikt dyr finnes. Det gjør det ikke. Det wikipedia knytter seg til er statsdannelsens språkskikk. Uklokt av wikipedia på norsk bokmål(språk). nn.wikipedia.org er kanskje mer oppmerksom på den type problematikk, og slipper å forholde seg til den språklige nærheten av en Nynorsk statsdannelse. Andrez1 (diskusjon) 6. jun. 2022 kl. 02:18 (CEST)

innlegget over var ett svar til " M O Haugen (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 10:27", trykket på "(svar)" knappen og se hva som skjer... Andrez1 (diskusjon) 6. jun. 2022 kl. 02:24 (CEST)

Ser at det fortsatt er omdirigeringssiden Hviterussland som er koblet til WD, ikke Belarus. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jun. 2022 kl. 18:34 (CEST)

Dette ser ut til å være i orden nå. Kronny (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 00:41 (CEST)

Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jun. 2022 kl. 13:10 (CEST)

Eller ikke helt? Kobling er grei, men boksen skriver landet Belarus er oppkalt etter Hviterussland? Kronny (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 13:47 (CEST)

Ja det er uheldig, skyldes nok kobling til Q465341 "Hviterussland = historisk region i Belarus". Selv om det er riktig skaper det uklarhet. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jun. 2022 kl. 13:52 (CEST)

@4ing, Haros: Hvordan slår vi av koblingen til Q465341 (inntil vi har en egen artikkel om den historiske regionen "Hvite rus"/"Hvite rutenia" skaper det uklarhet)? --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jun. 2022 kl. 13:55 (CEST)

Har lagt inn mulighet for å overstyre Wikidata i {{infoboks land}} og lagt inn "oppkalt etter = uten" i artikkelen. Dette kan endres om ønskelig til tekst som beskriver det historiske med eller uten referanse om det er ønsket.

Si fra om noen oppdager uheldig bivirkning jeg ikke har oppdaget. Gjerne reverser min endring i malen intil jeg kan få rettet det også, men si fra. --Haros (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 14:26 (CEST)

Her er det argumenter som trekker i ulike retninger: Det offisielle Norges betegnelse, internasjonalt er Belarus innarbeidet, det er ikke en ny stat, og Hviterussland er innarbeidet i Norge. Gitt at UDs vedtak er noen dager gammel og Wikipedia ikke skal lede an i bruk av nye betegnelser, mener jeg prinsipielt at flyttingen var noe forhastet. Men gitt de andre momentene er det Ok og ikke noe problem. Mer problematisk er det å gi endringen "tilbakevirkende" kraft. For artikler som bare omtaler forhold før 1991 mener jeg vi bør bruke Hviterussland/hviterussisk, det blir jo veldig rart å skrive Belarus når norskspråklige kilder (og offentligheten på den tiden) bare brukte Hviterussland.--Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jun. 2022 kl. 13:23 (CEST)

EN:WP's Wikipedia:Presentism og Wikipedia:Recentism er lesbart. Andrez1 (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 23:56 (CEST)

Et skrekkens eksempel på ekstrem presentisme er Orwells sannhetsministerium som iflg nytale "Sannhetsministeriet har som oppgave å forvalte dagens sannhet, som ikke nødvendigvis var den samme dagen eller uken før. En stor del av de ansattes tid går derfor ut på å revidere nyheter og historiske dokumenter slik at en alltid har hatt fred med sør og krig med øst, i stedet for det som stemte i forgårs. Siden verden og alliansene stadig forandrer seg, er det et travelt ministerium." Andrez1 (diskusjon) 5. jun. 2022 kl. 00:18 (CEST)