Mimesis
 | Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Mimesis (gresk μίμησις fra μιμεîσθαι) betyr imitasjon. Mimesis er et estetisk begrep som henvises til det som vises, det som er avbildet, imitert, underforstått virkeligheten eller naturen, og for enkelte er mimesis også selve kunstens vesen. Begrepet ble innført i estetikken av de greske filosofene Platon og Aristoteles som et aspekt ved kunstnerisk virksomhet.
Det antikke mimesisbegrepet[rediger | rediger kilde]
I Platons terminologi er mimesis å fremstille fortellingen («diegesis») på et mimetisk vis («dià mimíseos»). Enhver kunstner etterligner et objekt som kan sanses. Sanseobjektet er derimot kun reelt eller virkelig i den grad det avspeiler en idé. Kunsten kommer derfor i et dobbelt distanseforhold til det sanne ved at kunsten etterligner en etterligning.
I diskursen om mimesis i Staten fordømte Platon de poeter som ikke diktet om virkeligheten. Det er dog ikke Platons eneste syn på kunst. I Faidros fremhever han også den kunst som er inspirert av guddommen.
Aristoteles fulgte opp Platons Staten med sitt eget verk Poetikken. Der hevdet han at det er kunstens vesen å etterligne, det er en trang som er naturlig hos mennesket, og derfor er all kunst og alle kunstarter etterlignende. Det betyr at de etterligner eller imiterer noe som ligger utenfor kunstverket: dans imiterer bevegelsen, skulptur og maleri imiterer naturlige former og proporsjoner, og litteraturen imiterer menneskenes tankeverden. Det er formen («eidos») i de objektene som sanses, som avbildes i kunsten.
HERMENEUTIKK, nytolkning og Sannhet:
Mimesis og Fortellingskunsten/ fortolkningskunsten :
«Tid blir menneskelig tid når den uttrykkes narrativt» sier den franske filosofen Paul Ricæur.
«Mimesis-problemet , et ord jeg vokter meg for å gjengi med etterligning - hvis betydning og altså oversettelse, jeg lar bli ubestemt.....» - Ordet betyr heller «Mimesis Praxeos». (Aristoteles : «Mythos.)» ; En gjenskapning, gjendiktning av virkelighetens hendelser og handlinger ?
«Playful but serious» beskriver Paul Ricæur sin Mimesis-struktur for å lese og tolke sosial handling som
tekst eller narrativ :
Det Trefoldige Mimesis ”Den fortalte tid”, (Paris,1983)
• Mimesis 1
• Førfigurasjon; en forforståelse av den komplekse konteksten en handling/fortelling finner sted i; Struktur,symbol,tid,Mangfoldet,Livet.
• Mimesis 2
• Konfigurasjon; en handling/et plot/selve fortellingens nivå, Plotet, ”mythos praxeos”, ”analysens krumtapp”.
• Mimesis 3
• Omfigurasjon; fortellingen om handlingen taes imot og fullføres i tilhørerens eller leserens forståelse, livet og fortellingen omfigureres fortolkningens og nytolkningens nivå. Lydhørhet og samskaping av ny forståelse og nye fortellinger, Sosial imaginasjon.
Arbeidende Metaforer:
• Aristoteles- “Poetikken” - videreutviklet av Paul Ricæur Arbeidende Metaforer skaper sannere virkelighet enn kopiering av det en kan sanse. Kunst skaper ny virkelighet gjennom diktning tolkning og metaforer.
