Euro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Euro
Euro Series Banknotes (2019).jpg
Land
EU EU (19)
Delt i100 cent
ValutakodeEUR
Innført1. januar 1999 (elektronisk valuta)
1. januar 2002 (mynter og sedler)

Euro (symbol: € – valutakode: EUR) er den Den europeiske unions myntenhet. Den er innført i 19 av unionens 27 medlemsland (kjent som eurosonen) og i fire mikrostater og noen andre land og områder. En euro er inndelt i hundre cent.

De tolv første nasjonale valutaer som skulle erstattes av euroen, fikk sine respektive valutakurser fastsatt i forhold til fellesvalutaen, høsten 1998. Euro ble introdusert som elektronisk valuta den 1. januar 1999, og den 1. januar 2002 som fysisk betalingsenhet. Av EUs 14 første medlemsland som fremdeles er EU-medlemmer er det i dag bare Sverige og Danmark som har unnlatt å innføre fellesvalutaen. Med unntak av Danmark er samtlige av EUs medlemsstater, gjennom sin tilslutning i unionens traktater, pliktig til å erstatte sine lokale nasjonale med euro når muligheten byr seg, og visse økonomiske krav er oppfylt.

Den europeiske sentralbank (ESB), med sitt hovedsete i Frankfurt, styrer utstedelsen av mynter og sedler, og er blant annet ansvarlig for euroens rentefastsettelse.

Euroen ble i 2002 tildelt Karlsprisen for sitt bidrag til europeisk integrasjon.[1]

Eurosonen[rediger | rediger kilde]

Euro er primært valuta i eurosonen som består av 19 EU-land.

Euro-symbolet foran Den europeiske sentralbanken i Frankfurt.
# EU-land Innført Tidligere valuta (ISO-kode)
1 Belgia Belgia 1. januar 1999 franc (BEF)
2 Estland Estland 1. januar 2011 kroon (EEK)
3 Finland Finland 1. januar 1999 mark (FIM)
4 Frankrike Frankrike 1. januar 1999 franc (FRF)
5 Hellas Hellas 1. januar 2001 drakme (GRD)
6 Irland Irland 1. januar 1999 pund (IEP)
7 Italia Italia 1. januar 1999 lire (ITL)
8 Kypros Kypros 1. januar 2008 pund (CYP)
9 Latvia Latvia 1. januar 2014 Latvisk lats (LVL)
10 Litauen Litauen 1. januar 2015 litas (LTL)
11 Luxembourg Luxembourg 1. januar 1999 franc (BEF)
12 Malta Malta 1. januar 2008 lire (MTL)
13 Nederland Nederland 1. januar 1999 Gylden (NLG)
14 Portugal Portugal 1. januar 1999 escudos (PTE)
15 Slovakia Slovakia 1. januar 2009 koruna (SKK)
16 Slovenia Slovenia 1. januar 2007 tolar (SIT)
17 Spania Spania 1. januar 1999 pesetas (ESP)
18 Tyskland Tyskland 1. januar 1999 mark (DEM)
19 Østerrike Østerrike 1. januar 1999 schilling (ATS)

Euro er også offisiell valuta i seks land utenfor EU. Fire av disse utgir euromynter. Euro benyttes dessuten i et område tilhørende et EU-land som ellers ikke benytter euro.

Små stater og områder Innført Tidligere valuta (ISO-kode)
Andorra Andorra 1. januar 2002[2][3] fransk franc (FRF) og spansk peseta (ESP)
Monaco Monaco 1. januar 2002[4] fransk franc (FRF)
San Marino San Marino 1. januar 2002[5] italiensk lira (ITL)
Vatikanstaten Vatikanstaten 2. januar 2002[6][7] italiensk lira (ITL)
Storbritannia Akrotiri og Dekelia på Kypros 1. januar 2008 kypriotisk pund (CYP)

Andorra, Monaco, San Marino og Vatikanstaten kan utgi euromynter.

Land fra det tidligere Jugoslavia Valuta
Kosovo Kosovo I januar 2000 ble serbisk dinar erstattet med tysk mark i det sørlige Kosovo. Tysk mark ble erstattet med euro den 1. januar 2002
Montenegro Montenegro i januar 2000 ble serbisk dinar erstattet med tysk mark. Tysk mark ble erstattet med euro den 1. januar 2002

Danmark og Storbritannia[rediger | rediger kilde]

Da Maastricht-traktaten trådte i kraft den 1. november 1993 ble Danmark og Storbritannia foreløpig stående utenfor eurosonen.

Danmark ble medlem av ERM-2 (og dermed ØMU) den 1. januar 1999, men har ingen offisiell tidsplan om innføring av euro. Det var flertall for innføring av euro i opinionsundersøkelser i Danmark til 2010, men etter det flertall mot innføring av euro. Det har vært tale om å holde ny folkeavstemning, men dette har ikke blitt noe av. I 2020 forlot Storbritannia EU, og mister derfor unntaket sitt for innføringen av euro ved en eventuell gjenopprettelse av medlemskapet.

Sverige, Polen, Tsjekkia, Ungarn[rediger | rediger kilde]

Sverige, Polen, Tsjekkia og Ungarn forpliktet seg i Maastricht-traktaten å innføre euro, men de har ikke gjort det. Ved folkeavstemningen i Sverige i 2003 ble det et flertall (56 %) mot å innføre euro. Det har vært politisk tvil også i Polen, Tsjekkia og Ungarn.

Romania, Bulgaria, Kroatia[rediger | rediger kilde]

Romania, Bulgaria, Kroatia vil innføre euro, men har ikke oppfylt kravene.

Språklige konvensjoner[rediger | rediger kilde]

I flere europeiske land har det oppstått språklige spørsmål om bruken av ordet euro. For eksempel har det i Irland blitt vanlig med bruk av euro som flertallsform i stedet for euros som vil være det naturlige valget på engelsk.

På gresk brukes formen ευρώ (evró) med omega og ikke omikron, først og fremst av etymologiske grunner for å markere ordets opprinnelse i det greske Ευρώπη. Følgelig brukes også formen ευρώ (evró) i flertall, og ikke ευρά (evrá) som ville ha vært naturlig hvis ordet var stavet med omikron.

Under utformingen av Lisboa-traktatens endelige tekst i oktober 2007 fikk Bulgaria gjennomslag for at landets kyrilliske skrivemåte av navnet euro skulle være евро (uttales evro), mens ECB ville bruke еуро.

I 1996 fattet Norsk språkråd et vedtak om korrekt bøyning av ordet euro:

en euro – euroen – flere euro – euroene

Mynter og sedler[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Euromynter og Eurosedler

Mynter[rediger | rediger kilde]

Euromyntenes forside er identisk i eurosonen, mens baksiden er ulik for hvert land. Det finnes pr. 2014 23 land som preger mynter.

Noen mynter har årstallene 1999, 2000 og 2001. Myntene ble satt i sirkulasjon i 2002, men pregningen begynte i 1999 da euro ble en elektronisk myntenhet.

I 2007 ble myntenes forside forandret til å vise et kart over hele Europa, mens de i perioden 1999–2006 bare avbildet medlemslandene.

Euromyntene finnes i valørene 1 cent, 2 cent, 5 cent, 10 cent, 20 cent, 50 cent, 1 euro og 2 euro.

Sedler[rediger | rediger kilde]

Eurosedlenes forside og bakside er identisk i eurosonen. Det er kun sedlenes serienummer som forteller hvilken europeisk stat de er trykt i.

Sedlene finnes i valørene 5 euro, 10 euro, 20 euro, 50 euro, 100 euro, 200 euro og 500 euro. I mai 2015 vedtok Den europeiske sentralbank å stanse utgivelsen av nye 500-sedler. Sedlene vil fortsatt være gyldige, men det ikke vil bli produsert nye 500-eurosedler etter 2018.[8] Bakgrunnen var at sedler med høy verdi foretrekkes av kriminelle.[9]

  • 5 euro

  • 10 euro

  • 20 euro

  • 50 euro

  • 100 euro

  • 200 euro

  • 500 euro

Elektroniske overføringer og betalinger[rediger | rediger kilde]

For å gjøre betalinger mellom euroland lettere ble Single Euro Payments Area (SEPA) innført i 2014.[10] Det innebærer at innenriks- og utenriksbetalinger i eurosonen utføres på samme måte. Alle kontonummer bruker IBAN. Dette gjelder fra oktober 2016 også alle EU-/EØS-land som bruker andre valutaer enn euro, inkludert Norge, men kun kontoer og overføringer i valutaen euro.[11]

Eurosymbolet[rediger | rediger kilde]

Ulike skrifttyper på symbolet.

På samme måte som den amerikansk dollar har valutasymbolet $, har euroen et eget symbol: €. Symbolet er ifølge Europakommisjonen «en kombinasjon av den greske bokstaven epsilon, som er et symbol for den europeiske sivilisasjonen; en E for Europa; og de parallelle linjene symboliserer euroens stabilitet». Europakommisjonen har også spesifisert hvordan det offisielle symbolets eksakte proporsjoner og for- og bakgrunnsfarger skal være.

Hvor valutasymbolet plasseres varierer fra land til land. EUs publikasjonskontor anbefaler at eurosymbolet (eller forkortelsen EUR) med et mellomrom plasseres etter beløpet.[12]. Denne anbefalingen gis for alle språk med unntak av engelsk, irsk og latvisk.

Den offisielle valutakoden EUR blir brukt i stedet for valutasymbolet.

I Unicode finnes tegnet på posisjon 8364 (U+20AC). I HTML har man innført koden € for symbolet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Euro-tegnet

ECU og ERM (1979)[rediger | rediger kilde]

ERM (European Exchange Rate Mechanism) var et økonomisk system som ble introdusert i EF den 13. mars 1979, for å redusere kurssvingningene mellom valutaene i EF, og oppnå monetær stabilitet i Europa.

Dette var begynnelsen på en felles-europeisk valuta.

EF opprettet regne- og valutaenheten European Currency Unit (ECU) som et gjennomsnitt av verdien til ulike europeiske valutaer. ECU ble aldri satt i sirkulasjon som valuta, men verdi dens fungerte som en målestokk. Det ble satt en grense for den lovlige inflasjon i medlemsstatenes valutaer i forhold til verdien av ECU.

Den 1. januar 1999 ble ECU erstattet med euro i forholdet 1:1. ERM ble samtidig avskaffet.

Den økonomiske og monetære union (ØMU)[rediger | rediger kilde]

Under EF-toppmøtet i Hannover den 27. juni og 28. juni 1988 ble det fremhevet at den europeiske enhetsakten hadde erklært en økonomisk og monetær union i EU som en fremtidig målsetting. Blant annet tok Tysklands forbundskansler Helmut Kohl og Frankrikes president François Mitterrand til orde for innføringen av en felles europeisk valuta.

EF-toppmøtet i juni 1989 i Madrid nedsatte en komité, ledet av Jacques Delors, som skulle foreslå en plan for gjennomføringen av den økonomiske og monetære union (ØMU).

«Delors-rapporten» (9. desember 1989) foreslo tre etapper i gjennomføringen av ØMU. Første etappe ble Maastricht-traktaten. Tredje etappe var å sette myntenheten i sirkulasjon.[13]

Maastricht-traktaten (1990−1993)[rediger | rediger kilde]

I 1990 innledet EFs medlemsland forhandlingene om utformingen av Maastricht-traktaten. Forhandlingene om ØMU begynte den 13. desember 1990.

Den 7. februar 1992 ble ØMU en formell målsetting i EU gjennom signeringen av Maastricht-traktaten. Traktaten fastsatte økonomiske konvergenskriterier for inflasjon, offentlige finanser, renter og valutakurser. Da Maastricht-traktaten trådte i kraft den 1. november 1993, var første fase av ØMU avsluttet.

I Maastricht-traktaten ble Danmark og Storbritannia foreløpig stående utenfor ØMU. Danmark ble medlem av ERM-2, og dermed ØMU, den 1. januar 1999, men har ingen tidsplan om innføring av euro. I 2020 forlot Storbritannia EU.

Det økonomiske monetære institutt (1994)[rediger | rediger kilde]

Opprettelsen av Det økonomiske monetære institutt den 1. januar 1994 innledet andre fase av ØMU. Dette var forløperen til Den europeiske sentralbanken. Dens oppgave var å koordinere samarbeidet mellom nasjonalbankene i de 11 første landene som skulle innføre euro. Den planla også utformingen av de enkelte eurolandenes mynter og sedler.

Den 16. desember 1995 ble det besluttet at navnet på den nye myntenheten skulle bli euro (€), og at 1 € = 100 cent. Samme dag ble varigheten av overgangsordningene mellom nasjonal valuta og euro fastsatt.

Euroens symbol ble presentert av Europakommisjonen den 12. desember 1996. Det er inspirert av den greske bokstaven epsilon og symboliserer første bokstav i navnet Europa. De to parallelle linjene symboliserer myntenhetens stabilitet.

Stabilitetspakten og ERM-2 (1997)[rediger | rediger kilde]

Den 16. juni og 17. juni 1997 vedtok Det europeiske råd i Amsterdam stabilitets- og vekstpakten. Den fastsatte følgende krav til landene som skulle bli med i eurosamarbeidet: Lav inflasjon, stabil valutakurs og et rentenivå ikke mye høyere enn gjennomsnittet. Land med større underskudd på sine statsbudsjett enn 3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), eller større statsgjeld enn 60 prosent av BNP, fikk i utgangspunktet heller ikke lov til å være med på samarbeidet.

Det europeiske råd opprettet også kurssamarbeidet ERM-2 (European Exchange Rate Mechanism-2), som sikrer stabilitet mellom euro og nasjonale myntenheter i land som planlegger innføring av euro.

Den europeiske sentralbanken (1998) og vekslingskurser 1998−2008[rediger | rediger kilde]

Euro lysskulpturen utenfor Den europeiske sentralbanken i Frankfurt

Den europeiske sentralbanken ble opprettet den 1. juni 1998 i Frankfurt, og avsluttet andre etappe av ØMU.[14] Den 31. desember 1998 hadde 1 euro følgende vekslingskurser i 11 deltagerland:

Valuta Kurs Kursdato
Belgia Belgisk franc 40.3399 31. desember 1998
Finland Finsk mark 5.94573 31. desember 1998
Frankrike Fransk franc 6.55957 31. desember 1998
Irland Irsk pund 0.787564 31. desember 1998
Italia Italiensk lira 1936.27 31. desember 1998
Luxembourg Luxembourgsk franc 40.3399 31. desember 1998
Nederland Nederlandsk gylden 2.20371 31. desember 1998
Portugal Portugisisk escudo 200.482 31. desember 1998
Spania Spansk peseta 166.386 31. desember 1998
Tyskland Tysk mark 1.95583 31. desember 1998
Østerrike Østerriksk schilling 13.7603 31. desember 1998

Etterhvert som flere land erstattet nasjonale myntenheter med euro, ble følgende kurser definert av Den europeiske sentralbanken:

Valuta Kurs Kursdato Tilknyttet ERM-2
Hellas Gresk drakme 340.750 19. juni 2000 1. januar 1999
Slovenia Slovensk tolar 239.640 11. juli 2006 28. juni 2004
Kypros Kypriotisk pund 0.585274 10. juli 2007 2. mai 2005
Malta Maltesisk lire 0.429300 10. juli 2007 2. mai 2005
Slovakia Slovakisk koruna 30.1260 8. juli 2008 28. november 2005
Estland Estiske kroon 15.6466 1. januar 2011 13. juli 2010
Latvia Latvisk lats 0.702804 1. januar 2014 2. mai 2005

EU-land som er tilknyttet ERM-2[rediger | rediger kilde]

Et EU-land har knyttet sin valuta til euro gjennom valutasamarbeidet ERM-2.

Valuta Tilknyttet ERM-2
Danmark Danmark: Dansk krone 1. januar 1999

For å bli en del av eurosonen må et land ha vært tilknyttet ERM-2 i minst to år.

Kandidater til ERM-2[rediger | rediger kilde]

Fem EU-land venter på å bli tilknyttet ERM-2. Sverige er det eneste medlemmet av EU som ennå ikke har planer om å tilknyttes ERM-2.

Innføringen av euro (1999−2014)[rediger | rediger kilde]

Eurosonen; land i blått er i eurosonen, land i oransje og purpur forventes å innføre euroen innen 2012.
Tidspunkt Milepæler
1. januar 1999 11 EU-land innførte euro som felles elektronisk myntenhet: Belgia, Finland,
Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike
1. januar 2001 Hellas innførte euro som elektronisk betalingsmiddel[15]
1. januar 2002 Euromynter og -sedler ble satt i sirkulasjon i 12 EU-land (nasjonale
valutaer ble ugyldig 1. mars 2002)
1. januar 2007 Slovenia innførte euro (lokal valuta ble ugyldig 15. januar 2007)[16]
1. januar 2008 Malta og Kypros innførte euro (lokal valuta ble ugyldig den 31. januar 2008)[17]
1. januar 2009 Slovakia innførte euro (lokal valuta ugyldig den 16. januar 2009).[18][19][20]
1. januar 2011 Estland innførte euro (lokal valuta ugyldig 15. januar 2011).[21]
1. januar 2014 Latvia innførte euro[22]
1. januar 2015 Litauen innførte euro.[23]

6 andre EU-land forventes å erstatte dagens lokale, nasjonale valutaer med euro i henhold til følgende tidsplan: [trenger oppdatering]

Økonomisk teori[rediger | rediger kilde]

Optimalt valutaområde[rediger | rediger kilde]

Robert Mundells teorier benyttes ofte i debatter om euroens effekter.

Innenfor økonomisk teori er et optimalt valutaområde en geografisk region der den økonomiske effektiviteten maksimeres om det kun finnes en enkelt valuta. Teorien som ligger til grunn for optimale valutaområder stammer fra Robert Mundell og benyttes ofte i diskusjoner om euroens økonomiske effekter.

Fire ulike aspekter er spesielt viktige for et fungerende valutaområde ifølge Mundell: arbeidskraftsbevegelighet, kapitalbevegelighet, et risikospredningssystem som jevner ut forskjeller innen valutaområdet, samt at hele valutaområdet følger omtrent samme konjunktursyklus.

Sammenlignet med USA har euroområdet dårligere arbeidskraftsbevegelighet og mindre kapital som kan brukes til å jevne ut forskjeller i valutaområdet.

To ulike effekter har betydning for om et valutaområde er fordelaktig. På den ene siden innebærer et mindre, homogent valutaområde at pengepolitikken kan finjusteres etter de lokale forutsetningene. Et større, heterogent valutaområde innebærer en dårligere tilpasset pengepolitikk og kan være mer utsatt for asymmetriske sjokk. På den andre siden innebærer et større valutaområde at et asymmetrisk sjokk spres over hele regionen og ate kostnadene ikke konsentreres til enkeltområder, som de ville ha gjort om devaluering var mulig for å redusere de utsatte områdenes kjøpekraft.

Annen teori[rediger | rediger kilde]

Den europeiske sentralbanken er en selvstendig sentralbank.

Den mest åpenbare fordelen ved å innføre en felles valuta er bortfallet av kostnadene for valutaveksling. Bankene er forpliktet til å holde samme gebyr- og avgiftsnivå for transaksjoner mellom to medlemsstater i euroområdet som innen staten. Fraværet av ulike valutaer eliminerer også vekslingskursrisikoene.

Det er også en forventning om at en felles valuta vil bidra til at forskjellene i priser minker mellom medlemsstatene. Prisforskjeller gir grunnlag for arbitrasje, det vil si handel som drar fordel av at prisen er ulik i ulike land. Derfor forventes prisene på omsatte varer å konvergere, noe som fører med seg inflasjon i enkelte regioner og deflasjon i andre i en overgangsperiode. Empiriske undersøkelser har bekreftet dette fenomenet for visse sektorer.[25]

En stor valuta kan også forventes å føre til økt makroøkonomisk stabilitet. Til tross for at lav inflasjon er en forutsetning for en moderne og effektiv økonomi har mange europeiske stater manglet tiltak for å få bukt med sine store inflasjonsproblemer. Andre stater, deriblant Tyskland, har lyktes i å opprettholde prisstabilitet gjennom blant annet en selvstendig sentralbank.

Den europeiske sentralbanken ble derfor modellert etter den tyske sentralbanken, den har blant annet som fremste mål å bekjempe for høy inflasjon og er helt uavhengig av politisk innflytelse.

Effekter og konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Handel og turisme[rediger | rediger kilde]

Turismen har økt.

Empiriske studier om euroens effekter har vist at den har ført til at handelen innen euroområdet har økt med mellom 5 og 10 prosent.[26] En annen studie viste riktignok at handelen økte med bare 3 prosent.[27] Ikke desto mindre har en metaanalyse av alle tilgjengelige studier kommet fram til at utbredelsen av rapporter som peker på at euroen har hatt en positiv effekt på handelen kan være en konsekvens av publiseringsbias og at effekten på handelen egentlig er ubetydelig.[28]

Turismen i euroområdet har blitt påvirket av innføringen av en felles valuta. En undersøkelse har kommet fram til at turistflyten innenfor euroområdet har økt med 6,5 prosent som følge av innføringen av euroen.[29]

Investeringer[rediger | rediger kilde]

BNP per capita innenfor EU 2004.

Studier har funnet positive effekter av innføringen av euroen på investeringer. Fysiske investeringer har økt med rundt fem prosent i euroområdet på grunn av euroen. Når det gjelder utenlandske direkteinvesteringer har en studie vist at disse har økt med 20 prosent i euroens første fire år.[30] Når det gjelder investeringer i foretak har studier vist at euroen har ført til et økt investeringsnivå og at det har blitt lettere for foretak å finne finansiering. Euroen har spesielt stimulert investeringer i foretak som kommer fra deler som tidligere hadde en svak økonomi. En studie har vist at euroen står bak 22 prosent av investeringene som har blitt gjort etter 1998 i land med svak økonomi.[31] Effektene er imidlertid mindre tydelige for foretak som kommer fra områder med sterk økonomi. Innføringen av euroen har i de fleste tilfellene ikke vært fordelaktig for dem. Det har også vært tendenser til at det økte låneopptaket far forårsaket gjeld som har slått tilbake mot en del land, ikke minst Irland, Hellas og Portugal.

Inflasjon[rediger | rediger kilde]

Innføringen av euroen har ført til en omfattende diskusjon om dens mulige effekter på inflasjon. Det var en utbredt oppfatning blant euroområdets innbyggere at den nye valutaen ga opphav til økte priser på kort sikt. Paradoksalt nok har denne oppfatningen ikke fått støtte av inflasjonsstatistikken, som viser at euroen ikke har hatt større effekt på prisstabiliteten. Dette skyldes blant annet at eiendomssprisene ikke inngår i grunnlaget for inflasjonsstatistikken.

En studie har vist at dette paradokset er en konsekvens av en asymmetrisk effekt på prisene: mens euroen ikke hadde betydning for prisene på de fleste varene har den ført til at billige varer har blitt dyrere som følge av avrunding. Studien konstaterte at konsumentene baserte sine oppfatninger om inflasjon på de billige varene som de handler ofte.[32]

En annen forklaring som har vært foreslått er at butikkene valgte å vente med prisøkningene i forbindelse med valutaovergangen til den nye valutaen var introdusert.[33]

Valutareserver[rediger | rediger kilde]

Som valutareserve er euro verdens nest mest benyttede valuta. I 2008 utgjorde euro 26,5 % av verdens totale valutareserver.

1995 1996 1997 1998
US dollar 59.0% 62.1% 65.2% 69.3%
Tyske mark 15.8% 14.7% 14.5% 13.8%
Britisk pund 2.1% 2.7% 2.6% 2.7%
Japansk yen 6.8% 6.7% 5.8% 6.2%
Franske franc 2.4% 1.8% 1.4% 1.6%
Sveitsisk franc 0.3% 0.2% 0.4% 0.3%
Andre 13.6% 11.7% 10.2% 6.1%
Kilder: IMF: Currency Composition of Official Foreign Exchange Reserves
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006
US dollar 70.9% 70.5% 70.7% 66.5% 65.8% 65.9% 66.4% 65.7%
Euro 17.9% 18.8% 19.8% 24.2% 25.3% 24.9% 24.3% 25.2%
Britisk pund 2.9% 2.8% 2.7% 2.9% 2.6% 3.3% 3.6% 4.2%
Japansk yen 6.4% 6.3% 5.2% 4.5% 4.1% 3.9% 3.7% 3.2%
Sveitsisk franc 0.2% 0.3% 0.3% 0.4% 0.2% 0.2% 0.1% 0.2%
Andre 1.6% 1.4% 1.2% 1.4% 1.9% 1.8% 1.9% 1.5%
2007 2008 2009
US dollar 64.1% 64.0%
Euro 26.3% 26.5%
Britisk pund 4.7% 4.1%
Japansk yen 2.9% 3.3%
Sveitsisk franc 0.2% 0.1%
Andre 1.8% 2.0%
Kilder: IMF: Currency Composition of Official Foreign Exchange Reserves (84 KB) [PDF]
Sources:  ECB: The Accumulation of Foreign Reserves (816 KB) [PDF]


Euro i verden[rediger | rediger kilde]

Bruk av amerikansk dollar og euro i verden:

██ Amerikansk dollar

██ Valutaer bundet til amerikansk dollar

██ Euro

██ Valutaer bundet til euro

Euro er etterhvert blitt en utfordrer til amerikansk dollar utenfor Europa som foretrukket valuta. I deler av Karibia og arabiske land, er den lokale valuta låst i forhold til verdien av amerikansk dollar. Flere land i Afrika har i stedet valgt å låse verdien av sine valutaer til euro.

Land med faste vekslingskurser til euro i henhold til ERM II
Land Myntenhet Vekslingskurs
(1 EUR =)
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina Bosnisk konvertibel mark 1,95583 BAM
Bulgaria Bulgaria Bulgarsk lev 1,95583 BGN
Den sentralafrikanske økonomiske og monetære union
Kamerun Kamerun
Den sentralafrikanske republikk Den sentralafrikanske republikk
Tsjad Tsjad
Republikken Kongo Republikken Kongo
Ekvatorial-Guinea Ekvatorial-Guinea
Gabon Gabon

Den vestafrikanske økonomiske og monetære union
Benin Benin
Burkina Faso Burkina Faso
Elfenbenskysten Elfenbenskysten
Guinea-Bissau Guinea-Bissau
Mali Mali
Niger Niger
Senegal Senegal
Togo Togo 		CFA-franc 655,957 XAF/XOF
Frankrike Ny-Caledonia
Wallis- og Futunaøyene Wallis- og Futunaøyene
Fransk Polynesia Fransk Polynesia 		CFP-franc 119,2529826 XPF
Kapp Verde Kapp Verde Kappverdisk escudo 110,2651 CVE
Komorene Komorene Komorisk franc 491,96775 KMF
Nåværende EUR vekslingskurser
XE.com: AUD CAD CHF GBP JPY NOK USD

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014
  2. ^ 2004/548/EC: Council Decision of 11 May 2004 on the position to be taken by the Community regarding an agreement concerning the monetary relations with the Principality of Andorra, 11. mai 2004
  3. ^ 2004/750/EC: Council Decision of 21 October 2004 on the opening of the negotiations on an agreement concerning monetary relations with the Principality of Andorra, 21. oktober 2004
  4. ^ 1999/96/EC: Council Decision of 31 December 1998 on the position to be taken by the Community regarding an agreement concerning the monetary relations with the Principality of Monaco, 31. desember, 1998
  5. ^ 1999/97/EC: Council Decision of 31 December 1998 on the position to be taken by the Community regarding an agreement concerning the monetary relations with the Republic of San Marino, 31. desember, 1998
  6. ^ 1999/98/EC: Council Decision of 31 December 1998 on the position to be taken by the Community regarding an agreement concerning the monetary relations with Vatican City, 31. desember, 1998
  7. ^ 2003/738/EC: Council Decision of 7 October 2003 on the adoption of amendments to be made to Articles 3 and 7 of the Monetary Convention between the Italian Republic, on behalf of the European Community, and the Vatican City State, represented by the Holy See, and authorising the Italian Republic to give effect to these amendments, 7. oktober 2003
  8. ^ «Euroseddel fjernes innen 2018 | ABC Nyheter». www.abcnyheter.no. 4. mai 2016. Besøkt 5. mai 2016. 
  9. ^ «European Central Bank to withdraw €500 note - BBC News». BBC News (engelsk). 4. mai 2016. Besøkt 5. mai 2016. 
  10. ^ Single Euro Payments Area (SEPA)
  11. ^ SEPA- Ny standard for betalinger i euro
  12. ^ «Regler för att uttrycka valutaenheter». Europeiska unionens publikationsbyrå. 5. februar 2009. Besøkt 4. januar 2011. 
  13. ^ Report on economic and monetary union in the European Community, Committee for the study of economic and monetary union, 9. desember 1989
  14. ^ Council Decision 98/317/EC of 3 May 1998 in accordance with Article 121(4) of the Treaty: Identification of the Member States participating in the third stage of EMU (1999), Official Journal L 139, 11. mai 1998
  15. ^ Adhésion de la Grèce à la monnaie unique: Décision du Conseil, du 19 juin 2000, conforme à l'article 122, paragraphe 2, du traité pour l'adoption par la Grèce de la monnaie unique au 1er janvier 2001, Journal Officiel L 167, 7. juli 2000.
  16. ^ 2006/495/EC: Council Decision of 11 July 2006 in accordance with Article 122(2) of the Treaty on the adoption by Slovenia of the single currency on 1 January 2007, Official Journal L 195, 15. juli 2006
  17. ^ IP/07/1040: Commission hails approval of the adoption of the euro in Cyprus and Malta, Brussel, 10. juli 2007
  18. ^ Commission of The European Communities, Brussels, 7. mai 2008, COM(2008) 248 final: Report from the Commission. Convergence report 2008, prepared in accordance with Article 122(2) of the Treaty, SEC(2008) 567
  19. ^ European Union Brussels, 28. mai 2008: Communique: Change in the central rate of the Slovak koruna in the Exchange Rate Mechanism II
  20. ^ Commision of The European Communities, Brussels, xxx, COM(2008) 480 final: Seventh report on the practical preparations for the future enlargement of the euro area, SEC(2008) 2306
  21. ^ [«Estland innfører euro»], Stavanger Aftenblad, 31. desember 2010.
  22. ^ «EU and euro» Arkivert 29. desember 2010 hos Wayback Machine., Bank of Latvia', besøkt den 31. desember 2010.
  23. ^ «Euro adoption» Arkivert 12. januar 2015 hos Wayback Machine., Lietuvos Bankas. Lest 31. desember 2015.
  24. ^ «Agreement between the Council of Ministers and the Bulgarian National Bank on the introduction of the Euro in the Republic of Bulgaria» (PDF). Bulgarias Nasjonalbank. Besøkt 4. januar 2007. 
  25. ^ «Market Integration and Convergence to the Law of One Price: Evidence from the European Car Market» (engelsk). The National Bureau of Economic Research. Juli 2001. Besøkt 4. januar 2011. 
  26. ^ «The euro's trade effects» (PDF) (engelsk). Den europeiske sentralbanken. Besøkt 4. januar 2011. 
  27. ^ «The Euro Effect on Trade is not as Large as Commonly Thought» (PDF) (engelsk). University of Amsterdam and Tinbergen Institut. 21. februar 2006. Arkivert fra originalen (PDF) 24. juli 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  28. ^ «Rose effect and the euro: is the magic gone?» (engelsk). Review of World Economics. Besøkt 4. januar 2011. [død lenke]
  29. ^ «The Effect of EMU on Tourism» (engelsk). Salvador Gil-Pareja, Rafael Llorca-Vivero, José Antonio Martínez-Serrano. Besøkt 7. januar 2011. 
  30. ^ «Does the single currency affect FDI?» (PDF) (engelsk). José de Sousa og Julie Lochard. desember 2004. Arkivert fra originalen (PDF) 22. februar 2010. Besøkt 4. januar 2011. 
  31. ^ «The Real Effects of the Euro: Evidence from Corporate Investments» (PDF) (engelsk). Arturo Bris, Yrjö Koskinen og Mattias Nilsson. Arkivert fra originalen (PDF) 6. juli 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  32. ^ «The Euro Changeover and Its Effects on Price Transparency and Inflation» (engelsk). InterScience.Wiley.com. Arkivert fra originalen 11. oktober 2017. Besøkt 7. januar 2011. 
  33. ^ «Quarterly Journal of Economics – Abstract» (engelsk). MIT Press Journals. Besøkt 7. januar 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
György Konrád 		Mottager av Karlsprisen
 Neste mottaker:
Valéry Giscard d'Estaing


Siteringsfeil: <ref>-merker finnes for gruppenavnet «notat», men ingen <references group="notat"/>-merking ble funnet

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Euro&oldid=22395142»