Dardanellene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dardanellene
Dardanelles landsat.jpg
LandTyrkia Tyrkia
Typestrede
Lengde 61 km
Dybde103 m (maks)
55 m (snitt)
SkillerAnatolia og Trakia
ForbinderEgeerhavet og Marmarahavet
Del avMarmarahavet

Dardanellene
40°12′N 26°24′Ø
Hellespont/Dardanellene, et langt, smalt strede som deler Balkan (Europa) fra Anatolia (Asia)

Dardanellene (tyrkisk: Çanakkale Boğazı), tidligere Hellespont, er et smalt strede nordvest i Tyrkia. Stredet forbinder Egeerhavet med Marmarahavet. På det smaleste er stredet 1,2 km.

På samme måte som Bosporos, deler Dardanellene Europa (her ved Gallipoli-halvøya) fra Asia. Den største byen i nærheten av Dardanellene er Çanakkale, som har fått navnet sitt fra byens berømte slott (kale betyr slott).

Terminologi[rediger | rediger kilde]

Dardanellene sett fra Gallipoli-halvøya.

Det tyrkiske navnet Çanakkale Boğazı er avledet fra byen som ligger ved stredet, Çanakkale (som igjen har sitt navn fra sine kjente borger; kale i betydning «borg»).

Navnet Dardanellene er avledet fra den antikke, greske byen Dardanos (også stavet Dardania) som lå ved kysten av stredet. Denne byen har på sin side sitt navn fra Dardanos, en mytologisk sønn av Zevs og Elektra.

Navnet Hellespont var oldtidens greske navn, Ἑλλήσποντος, Hellespontos, det vil si «Hellesjøen», Stredet fikk i henhold til gresk mytologi navnet fra Helle, datter av Athamas, som druknet her, i sagnet om gullskinnet. Stedet har også hatt andre navn i klassisk litteratur, Hellesponium Pelagus, Rectum Hellesponticum, og Fretum Hellesponticum

Historie[rediger | rediger kilde]

Satellittbilde som viser Dardanellene som forbinder Egeerhavet i vest med Marmarahavet i øst (det lyse feltet midt på bildet).
Kart over slagmarken ved Dardanellene under første verdenskrig.

Stredet har hatt en strategisk rolle opp igjennom historien. For eksempel fant den trojanske krigen sted på den asiatiske siden av Dardanellene.

Herodot forteller at perserkongen Xerxes I, sønn av Dareios I, i ca. 482 f.Kr lot to broer bygges over stredet ved Abydos for at den fem millioner store hæren (i virkeligheten var hæren trolig på en halv million) hans skulle komme seg over stredet til Hellas. Men en storm ødela begge broene. Sjøen ble straffet med 300 piskeslag og ved at et par kjettinger ble kastet uti, og etter dette gjorde bygningsarbeiderne broene ferdig. I tillegg til å straffe Hellespont, fikk Xerxes byggelederne halshugget. Herodots historieverk gir en detaljert beskrivelse av brobyggingen.

Det var også over Hellespont Leander måtte krysse for å ha stevnemøte med sin elskede, prestinnen Hero. I nyere tid har Lord Byron gjort en berømt svømmetur over Hellespont.

Stredet var svært viktig for den osmanske dominansen over det østre Middelhavet, derfor forsøkte de allierte å erobre Dardanellene under første verdenskrig, i slaget ved Gallipoli. Angrepet mislyktes, og de store tapene gjorde nesten ende på karrieren til Winston Churchill.

Forbindelser[rediger | rediger kilde]

Çanakkalebroen som forbinder Gelibolu i Øst-Trakia med Lapseki i Troas ble åpnet av president Recep Tayyip Erdoğan 18. mars 2022.[1] Brua er den lengste hengebrua i verden med et hovedspenn på 2 023 meter mens total lengde er 3 623 meter.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Turkey opens record-breaking bridge between Europe and Asia». CNN (engelsk). Besøkt 23. mars 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]