USAs president
 | Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
| USAs president | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| President of the United States | |||||
 | |||||
 |
|||||
| Type | President | ||||
| Sittende Joseph R. Biden siden 20. januar 2021 | |||||
| Virkeområde | USA | ||||
| Tiltaleform | Mr. President | ||||
| Residens | Det hvite hus | ||||
| Utpekes av | Valgmannskollegiet | ||||
| Terminlengde | 4 år | ||||
| Etablert | 4. mars 1789 | ||||
| Første embedsholder | George Washington | ||||
| Nestleder | USAs visepresident | ||||
| Lønn | 400 000 dollar | ||||
| Nettsted | https://www.whitehouse.gov/ | ||||
USAs president er et embete i Amerikas forente stater. Embetet utgjør landets føderale utøvende myndighet, og innehaveren er både statssjef, regjeringssjef og øverstkommanderende for de væpnede styrker. Den offisielle embetstittelen i grunnloven er President of the United States (forkortes iblant POTUS). I alt har 45 forskjellige personer vært USAs president.
På grunn av USAs status som «supermakt» blir presidenten ofte regnet som verdens mektigste person. Under den kalde krigen oppstod sågar tittelen «den frie verdens leder».
Den 46. og sittende presidenten er demokratiske Joe Biden, som ble valgt i presidentvalget i 2020 og som tiltrådte 20. januar 2021. (Grunnen til at presidenttallet er en høyere enn antallet presidenter som faktisk har tjenestegjort, er at Grover Cleveland feilaktig ble tildelt to nummer i listen. Denne feilen har nå blitt så utbredt at den ikke lar seg korrigere, bare referere.)
Valg[rediger | rediger kilde]
Det holdes presidentvalg tirsdag etter første mandag i november hvert fjerde år, i år som er delelig med fire (f.eks. 2000, 2004, 2008). Presidentvalget er indirekte. Velgerne velger valgmenn som danner valgmannskollegiet. Valgmannskollegiet velger president. Presidenten innsettes kl. 12:00 den 20. januar påfølgende år. Presidenten blir da tatt i ed i embetet, vanligvis av justitiarius i den føderale Høyesterett (dog er dette ikke et krav), ved at følgende blir opplest av dommeren, og gjentatt av presidenten:
«I do solemnly swear (eller affirm) that I will faithfully execute the office of President of the United States, and will to the best of my ability, preserve, protect and defend the Constitution of the United States.» I tillegg er det vanlig at presidenten legger til eget navn mellom «I» og «do», samt ordene «so help me God» til slutt.
Etter det 22. tillegg til USAs grunnlov, ratifisert i 1951, kan man bare velges til president for to perioder. En person som alt har fungert som president i over to år kan kun velges en gang, mens en som har fungert som president i under to år kan velges to ganger.
For å være valgbar til presidentembetet må man ha fylt 35 år, være født amerikansk statsborger, samt ha bodd i USA i 14 år.
Maktbalansen[rediger | rediger kilde]
Forholdet mellom presidentembetet, den lovgivende forsamlingen Kongressen, og Høyesterett er regulert gjennom grunnloven. Grunnloven omtaler presidenten i artikkel II.
Den lovgivende og bevilgende makt ligger i Kongressen. Presidenten utarbeider forslag til føderalt budsjett for USA, og presidenten kan legge fram forslag til lover. Lovforslag må formelt fremmes av et medlem av Kongressen; i motsetning til f.eks. den norske regjeringen har ikke presidenten rett til å introdusere lovgivning direkte.
Presidenten kan dessuten nedlegge veto mot vedtak i Kongressen. Kongressen kan overprøve presidentens veto med 2/3 flertall i begge kamre. Presidenten nominerer regjeringsmedlemmer, ambassadører, føderale dommere og tusenvis av andre embeter, men for mange av disse stillingene må kandidatene først godkjennes av et flertall i Senatet.
Presidenten kan avsettes av Kongressen ved riksrett ("impeachment"). Dette fordrer at Representantenes hus først reiser tiltale, noe som gjøres med rent flertall. Deretter behandles tiltalepunktene i Senatet, hvor det kreves to tredjedels flertall for å fjerne presidenten. Ved riksrett mot presidenten er det Høyesterettsjustitiarius som leder Senatets forhandlinger.
Hvis en president dør, blir avsatt, eller går av før endt regjeringstid, skal visepresidenten etter grunnloven overta presidentembetet. Loven Presidential Succession Act fra 1947 regulerer den videre rekkefølgen dersom ikke visepresidenten kan overta. Her står Speaker of the House som den neste. Skulle heller ikke vedkommende kunne overta embetet, overtar Senatets President Pro Tempore, normalt den eldste senator fra flertallspartiet. Deretter følger regjeringsmedlemmene, rangert etter departementenes alder.
Fire presidenter har avgått ved døden av naturlige årsaker mens de var president: William Henry Harrison, Zachary Taylor, Warren G. Harding, og Franklin D. Roosevelt.
Fire presidenter er blitt drept mens de var president: Abraham Lincoln, James A. Garfield, William McKinley og John F. Kennedy.
Én president har forlatt presidentembetet frivillig. Richard Nixon trakk seg som president i 1974 etter Watergate-skandalen.
Annet[rediger | rediger kilde]
USA var det første land til å opprette presidentembetet som statssjef i en moderne republikk. Denne presidentmodellen er senere innført i en rekke andre land.
USA har mange partier, men siden 1853 har alle presidenter enten kommet fra demokratene eller republikanerne.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (es) Offisielt nettsted
- (en) Presidents of the United States – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) President of the United States – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
