Schenectady
 | Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
| Schenectady | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Nott Memorial Hall, Union College, Schenectady i New York | |||||
|
| |||||
| Land |  USA | ||||
| Grunnlagt | 1765 | ||||
| Postnummer | 12301–12309 | ||||
| Retningsnummer | 518 | ||||
| Areal | 28,43 km²[1] | ||||
| Vannfylt arealandel | 1,69% | ||||
| Befolkning | 66 135[2] (2010) | ||||
| Bef.tetthet | 2 326,2 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 30 095 | ||||
| Høyde over havet | 74 meter | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
 Schenectady 42°48′15″N 73°55′45″V | |||||
Schenectady er en by i Schenectady County - fylkets administrative sete - i den amerikanske delstaten New York, med et areal på av 28,5 km², hvorav 0,4 km² er vann. Befolkningen er på cirka 61 000 innbyggere (2003).
Den ligger cirka 12 kilometer nordvest for delstatshovedstaden Albany ved elven Mohawk, en sideelv til n.
Historie[rediger | rediger kilde]
Byen ble grunnlagt i 1661 av Arendt Van Curlear, en nederlender fra Nijkerk, og 14 familier som hadde utvandret sammen med ham, etter at de hadde fått området fra mohawkindianere. På denne tid gjelt bosettingen som Port til Vesten. Under utbruddet av kolonikrigen i 1690 vkew den brent ned til tuftene og de fleste av innbyggerne ble drept. Deretter ble den gjenoppbygd av irokesere og nabobyene Albany og Troy, Den fikk da en ekstra festningsvoll. I 1776 ble det bygd en tredje voll i tillegg.
I 1819 ble hele forretningssenteret på 160 bygninger ødelagt av brann. Det tok lang tid for byen å komme seg. Seks år etter ble Eriekanalen ferdig, og dermed mistet Schenectady sin rolle som omlastningssted.
I 1831 kom jernbaneæraen hit. DeWitt Clintonlokomotivene (bygd 1831 i New York City) brukte den gang for sin stamstrekning 46 minutter fra Schenectady til Albany (New York). De var de første damplokomotiver i delstaten New York.
Kort etter begynte tungindustien å prege byen. Her ble lokomotivfabrikken Schenectady Locomotive Works grunnlagt (som senere ble en del av konsernet American Locomotive Company). Her bygde man blant annet lokomotivene Chicago, Rock Island & Pacific nr. 938, New York Central J-2 serie 4-6-4 Hudson strømlinjeformede ekspresstoglokomotiver, Rio Grande Southern nr. 20, Southern Pacific nr. 1629 (2-6-0 Mogul) og Southern Pacific nr. 895 (2-8-0 Consolidation).
I 1886 flyttet Thomas Edison sitt forsøkslaboratorium til Schenectady. På 1900-tallet kom General Electric, noe som sa byen tilnavnet Electric City.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Schenectady, New York – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Innbyggertall 2010 - 2019 – United States Census Bureau
- ^ United States. Bureau of the Census (2016) (på en), 2016 U.S. Gazetteer Files, Washington D.C.: Bureau of the Census, Wikidata Q32859555, https://www.census.gov/geographies/reference-files/time-series/geo/gazetteer-files.2016.html
- ^ https://www.census.gov/geographies/reference-files/time-series/geo/gazetteer-files.2010.html; Q523716; besøksdato: 9. juli 2020.