Narratologi
Hopp til navigering
Hopp til søk
Narratologi er læren om hvordan fortellinger er bygget opp. Således kan man si at dette er en gren av litteraturvitenskapen. Moderne narratologi tar utgangspunkt i Vladimir Propps og Gérard Genettes teoretiske arbeid. Viktige begreper innenfor narratologien er for eksempel diegesis, tid (iterativitet, durasjon) og karakter.
I den vestlige kulturkrets regnes Aristoteles' Poetikken som første systematiske fremstilling av fortellerteori, og som innførte sentrale begrep som mimesis[1].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Aristoteles (1997). Om diktekunsten. Grøndahl og Dreyer. ISBN 8250424565. oversatt av Sam. Ledsaak
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Henrik Helliesen Langeland Fortellekunst: Håndbok i litterære teknikker, Tiden 2011 ISBN 978-82-10-05144-9
- Michael White Kart over narrativ praksis, originaltittel Maps of narrative practice oversatt av Eva Storsveen og Kyrre Haugen Bakke, Pax 2009 ISBN 978-82-530-3195-8
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Norskspråklige bøker i kategorien narratologi[død lenke]
- Narratologi; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
- Rammefortelling; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
- Spenningskurve; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)