Biscayabukten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Biscayabukten
Golfo de Vizcaya - BM WMS 2004.jpg
Typebukt
Del avNord-Atlanteren

Biscayabukten
45°30′00″N 4°20′00″V
Kart som viser Biscayabuktens plassering

Biscayabukten (fransk: Golfe de Gascogne, spansk: Golfo de Vizcaya, engelsk: Bay of Biscay) er et randhav til Nord-Atlanteren utenfor nordkysten av Spania og vestkysten av Frankrike. Grensa mot selve Atlanterhavet trekkes langs en linje fra Kapp Ortegal på nordvestspissen av Spania til Île d'Ouessant utenfor Bretagne.

Den sydlige delen omtales som Det kantabriske hav, en lite benyttet betegnelse på norsk.

Området er kjent for sitt stormfulle vær, spesielt i vinterhalvåret.[1] Store deler av bukten er grunt vann beliggende over kontinentalsokkelen, med 100-200 meters dybde. Mellom den franske og den spanske kontinentalsokkelen finnes det imidlertid dybder ned til 4,735 m.[2] Gjennomsnittsdybden i bukta er 1,744 meter. Disse dybdeforskjellene gir unormalt høy sjøgang i stormfullt vær, og i kombinasjon er dette årsak til buktas beryktede status som historisk gravsted for mange skip.[3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Why the Bay of Biscay is Dangerous for Ships?». Marine Insight (engelsk). 21. oktober 2011. Besøkt 18. juni 2019. 
  2. ^ «Bay of Biscay». web.archive.org. 20. juli 2015. Besøkt 18. juni 2019. 
  3. ^ A Summary of Wave Data Needs and Availability: A Report (engelsk). National Academies. 1979. 
  4. ^ «Why the Bay of Biscay is Dangerous for Ships?». Marine Insight (engelsk). 21. oktober 2011. Besøkt 18. juni 2019.