Thomas de Quincey
Thomas de Quincey | |||
---|---|---|---|
Født | 15. aug. 1785[1][2][3][4]![]() Manchester[5] ![]() | ||
Død | 8. des. 1859[1][2][3][4]![]() Edinburgh[6] ![]() | ||
Beskjeftigelse | |||
Utdannet ved | Brasenose College, Worcester College, Manchester Grammar School, King Edward's School![]() |
||
Far | Thomas Quincey![]() |
||
Mor | Elizabeth Penson![]() |
||
Søsken | Henry de Quincey[8]![]() |
||
Barn | Paul Frederick de Quincey, Florence Elizabeth De Quincey![]() |
||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Storbritannia![]() |
||
Gravlagt | St Cuthbert's Church![]() |
||
Språk | Engelsk[9] | ||
Periode | 1800-Tallet | ||
Debut | Confessions of an English Opium-Eater (1822) | ||
Signatur | |||
Thomas Penson de Quincey (født 15. august 1785, død 8. desember 1859) var en britisk essayist, best kjent for Confessions of an English Opium-Eater (1821).[10][11] Med utgivelsen av dette verket har mange forskere hevdet at De Quincey innviet tradisjonen med litteratur om rusmidler og avhengighet i Vesten, og endret oppfattelsen av narkotika i den europeiske forstilling på godt og vondt.[12]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Thomas de Quinceys far, som døde da han ennå var ung, var en framgangsrik forretningsmann med omfattende litteraturinteresse. Mens de Quincey ennå var liten, flyttet familien til landet utenfor Manchester, hvor han vokste opp. I 1796 skrev moren ham inn ved en skole i Bath og flyttet etter til byen.
Som barn var han sykelig og svak, og tilbrakte store deler av ungdommen i ensomhet. Hans mor, en viljesterk kvinne som inspirerte mer respekt enn omsorg, tok ham ut av skolen i Bath etter tre år, da hun mente at han begynte å bli innbilsk, og sendte ham til en dårligere skole i Winkfield i Wiltshire. I 18-årsalderen hoppet han av den forberedende undervisningen for universitetet, og planla å kontakte poeten William Wordsworth, da dennes utgivelse Lyrical Ballads (1798) hadde berørt ham dypt. Han var dog for fryktsom av seg. En eldre slektning ga ham litt penger, slik at han kunne reise rundt Wales, men pengene tok slutt, og han måtte låne penger for å komme seg til London, hvor han måtte låne mer penger, alt for å holde seg unna familie og venner. Han ble funnet ved en tilfeldighet i 1803, og ble innskrevet ved Worcester College ved University of Oxford. Der ble han betraktet som en underlig skrue, og fant ingen venner, og ved denne tiden begynte han å ta opium. I 1807 sluttet han uten eksamen, men hadde stiftet bekjentskap med Samuel Taylor Coleridge og William Wordsworth, noe som ble avgjørende for hans framtidige liv. Grunnet Wordsworth flyttet han til Grasmere i Lake District i 1809, og bodde på Dove Cottage, som Wordsworth hadde kjøpt. I 1816 giftet han seg, og forsøkte å forsørge seg som forfatter.
I 1821 reiste de Quincey til London, og fikk forslaget om å skrive om sine erfaringer med opium, noe han gjorde. Det ble utgitt i London Magazine under tittelen Confessions of an English Opium-Eater. Teksten kom deretter ut i bokform og ble en stor suksess, og skaffet ham et navn. Deretter kunne de Quincey begynne å skrive for mange magasiner og aviser. Han oppga dog livet i London, og flyttet til en forstad til Edinburgh. Hans hustru Margaret fødte ham åtte barn, før hun døde i 1837. Fem av barna døde før ham, kun tre av hans døtre overlevde ham.
De Quincey har hatt en stor innflytelse på blant andre Edgar Allan Poe, Fitz Hugh Ludlow og Charles Baudelaire, og ennå på 1900-tallet uttrykte forfattere som Jorge Luis Borges sin takknemlighet, og erkjente hans betydning for deres forfatterskap. Den franske komponisten Hector Berlioz skrev delvis sin Symphonie Fantastique over hans bok om avhengighet og om temaet om den indre kampen med seg selv.
På svensk har et utvalg av de Quinceys samlede verk blitt utgitt i oversettelse av Arthur Isfelt.
En engelsk opiumspisers bekjennelser[rediger | rediger kilde]
Confessions of an English Opium-Eater (1821), hvilket på norsk kan oversettes som En engelsk opiumspisers bekjennelser,[13] er en selvbiografisk fortelling om hans avhengighet av laudanum (opium og alkohol) og dens effekt på hans liv. Det var «det første betydelige verk han utga og som skaffet ham berømmelse bortimot over natten...»[14] Den ble først utgitt anonymt i september og oktober 1821 i London Magazine, men ble utgitt i bokform i 1822. Den kom ut på nytt i 1856 i en revidert utgave.
Språkvask: Herfra og ned er avsnittet skjemmet av språklig slurv. Enkelte setninger er knapt lesbare/forståelige. |
Fra dens første utgivelse skaffet bokens litterære stil oppmerksomhet og diskusjoner. Han var belest i engelsk litteratur, og hadde tatt til seg innflytelse og modeller fra Thomas Browne og andre forfattere. Han ble senere kritisert for å ha gitt for stor oppmerksomhet til gleden med opium og ikke gitt nok negativ beskrivelser av avhengigheten, men tekstpartiet The Pains of Opium er faktisk lengre enn The Pleasures. Imidlertid kan hans synes å være forført av uimotståelig vesen til erfaringen av opium, selv når han skrev om de mørkere erfaringer.
Tidlig på 1850-tallet forberedte han den første samlede utgaven av sine verker for utgiveren James Hogg. For denne utgaven gjennomførte han en storstilt revidering av Confessions, noe som doblet lengden på boken. Mest merkbart var at åpningsseksjonen ble utvidet med informasjon om hans personlige bakgrunn, så pass mye at det utgjorde mer enn to-tredjedeler av helhet. Det ble en helt annen bok, og «en langt svakere begynnelse» og avledet fra inntrykket til den første utgaven med digresjoner og inkonsekvenser; «bedømmelsen til de første kritikere var at den første utgaven var kunstnerisk sett langt mer overlegen.»[15] «De Quincey uten tvil spolerte sitt mesterverk ved å revidere det… enhver som sammenlignet de to vil foretrekke den utrettelig kraft og spenningen i den originale versjon framfor den trette kjedsommeligheten i den reviderte utgaven.»[16]
Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Confessions of an English Opium-Eater, 1822
- On the Knocking at the Gate in Macbeth, 1823
- Walladmor, 1825
- On Murder Considered as one of the Fine Arts, 1827
- Klosterheim, or The Masque, 1832
- Lake Reminiscences, 1834–40
- Revolt of the Tartars, 1837
- The Logic of the Political Economy, 1844
- Suspiria de Profundis, 1845
- The English Mail-Coach, 1849
- Autobiographical Sketches, 1853
- California and the Gold Mania, 1854
- Selections Grave and Gay, from the Writings, Published and Unpublished, by Thomas De Quincey (14 bind), 1853–1860
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Thomas De Quincey, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-De-Quincey, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 96594, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 17024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
- ^ Quincey, Henry de[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118989108; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 118989108.
- ^ Ainsworth, Horace Eaton (1936): Thomas De Quincey: A Biography, New York, Oxford University Press; opptrykk New York, Octagon Books, 1972
- ^ Lindop, Grevel (1981): The Opium-Eater: A Life of Thomas De Quincey, London, J. M. Dent & Sons.
- ^ Morrison, Robert (2013): «De Quincey's Wicked Book», OUP Blog. Oxford University Press
- ^ Harding, Gunnar (22. april 2006): «En opieätares skymda skrifter får svensk form», SvD Understrecket
- ^ Lyon, Judson S. (1969): Thomas de Quincey, New York, Twayne; s. 91.
- ^ Lyon, s. 94.
- ^ Alethea Hayters innledning til Penguin-utgaven, s. 22.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ainsworth, Horace Eaton (1936): Thomas De Quincey: A Biography, New York, Oxford University Press, ; opptrykk New York, Octagon Books, 1972
- Lindop, Grevel (september 2004): «Quincey, Thomas Penson De (1785–1859)» i: Oxford Dictionary of National Biography
- Hayter, Alethea (1988): Opium and the Romantic Imagination, rev. utg., Wellingborough, Northamptonshire, Crucible
- Morrison, Robert (2013): «Thomas De Quincey: Chronology», TDQ. Kingston: Queen's University, .
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Thomas De Quincey hos WikiSource
- (en) Verker av Thomas de Quincey i Prosjekt Gutenberg (ren tekst og HTML)
- Tekster av eller om Thomas De Quincey hos Internet Archive (skannede originalutgaver)
- Nettsider for Thomas De Quincey, opprrettholdt av Robert Morrison
- «The fascinating life of an English writer, essayist and 'opium eater'», Michael Dirda, Washington Post, 30. desember 2010
- «Drugs and Words», Laura Marsh, The New Republic, 15. februar 2011.