Wikipedia:Maler/Hattnotis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bruke Wikipedia
Guider
Utforske Wikipedia
Hvordan søke
Bruk av Gå-knappen
Hvordan bruke diskusjonssiden
Se siste endringer
Se relaterte endringer
Hvordan logge inn
Endre personlige innstillinger
Redigere Wikipedia
Hvordan redigere en side
Hvordan starte en artikkel
Kategorisering av artikler
Interwikilenker
Opprettelse av maler
Hvordan laste opp bilder
Hvordan bruke bilder
Hvordan bruke tabeller
Omdirigere en side
Flytte en side
Hvordan tilbakestille artikler
Hvordan slette en side
Flertydige sider
Lenke til søsterprosjekter
Hvordan redigere forsiden
Hvordan skrive bedre artikler
Bruk av maler
Hvordan redigere på Wikidata
Introduksjon på bokmål
Omvisning
Wikipedia:Stilmanual
Hjelp:Maler

En hattnotis er en kort notis som plasseres på toppen av artikler hvor tittelen er flertydig, for å gjøre det mulig å navigere til emner som deler artikkelnavnet, eventuelt en pekerside.

Formål[rediger kilde]

Formålet med å bruke maler til hattnotiser er:

  1. Å få et ensartet utseende i hele Wikipedia. (Per i dag er det kun innrykk og kursiv).
  2. Å gjøre det enkelt å eventuelt forandre hattnotis-standardutseendet for hele Wikipedia på en gang (uten å måtte redigere hver artikkel).
  3. Å tilrettelegge for fremtidig brukerstyrt utseende og/eller brukerstyrt visning/ikke-visning av hattnotiser.

Bruk[rediger kilde]

Generelt[rediger kilde]

Noen punkter som er viktig å huske på når en lager en hattnotis i en artikkel:

  • En hattnotis skal ikke inneholde eksterne lenker.
  • En hattnotis skal ikke inneholde røde lenker selv om det finnes alternative betydninger av uttrykket. Hvis det ikke finnes en artikkel til den alternative betydningen, står hattnotisen bedre uten noen lenke. Flere av hattnotismalene har imidlertid lenker ([[]]) innebygget, så vær oppmerksom på å benytte en som ikke har det i så tilfelle.
  • Hold hattnotisen så enkel som mulig. Den må ikke fremstå som overveldende i forhold til den faktiske artikkelen.
  • Tilsvarende som for enkeltpunkter i en pekerside skal en hattnotis normalt kun lenke til målsiden, for å gjøre det enklest mulig for leseren å finne fram.

Når skal den brukes?[rediger kilde]

En hattnotis benyttes hvis artikkelnavnet (eller søkeordet leseren benyttet for å komme seg dit) er flertydig. Se Wikipedia:Flertydige titler.

Når skal den ikke brukes?[rediger kilde]

En hattnotis er ikke nødvendig dersom det er usannsynlig at leseren har havnet på siden ved en feiltagelse. For eksempel i artikkelen Rødstrupe (bok) fremgår det jo helt klart av tittelen, som inneholder: «(bok)», at dette ikke er artikkelen om fuglen. Samtidig som det er usannsynlig at man skulle ha havnet på denne siden dersom det egentlig var fuglen rødstrupe man ville lese om.
Derfor skal artikkelen: «Rødstrupe (bok)» ikke se slik ut:

For fuglen med samme navn, se rødstrupe

Rødstrupe er den tredje boka om Harry Hole av Jo Nesbø.

Hvordan de ser ut[rediger kilde]

Utdypende artikkel: Wikipedia:Maler/Hattnotis/Test

De fleste hattnotiser har flere måter å opptre på avhengig av antall parametere som blir besvart og ofte også hva artikkelen malen brukes på heter. Dette gjør at de kan fremstå som kanskje noe omfattende. Siden lenket til overfor gjør et forsøk på å illustrere hvordan malene ser ut ved ulik bruk.

Ulike hattnotiser[rediger kilde]

Det finnes flere maler for hattnotiser, og har du vært innom Wikipedia noen ganger har du ganske sikkert kommet over dem på toppen av en artikkel. Malene er forsøkt, og forsøkes standardisert slik at leserne enkelt kan kjenne igjen oppsettet av en artikkel der artikkelnavnet er flertydig.

Grunnmal[rediger kilde]

Malen benyttet for alle hattnotiser er den som setter innholdet i kursiv og med innrykk. Dette er for å hindre leseren i å bli forvirret i hvor artikkelens innhold egentlig begynner. Hvis leseren har søkt på Bergen, og vet at det er Bergen by h*n vil lese om, må det fremstå som enkelt å gå til det avsnittet der det begynner med Bergen skrevet i fet skrift. For å skille dette fra hattnotisen er den altså gjort både kursiv og med innrykk. Grunnmalen er {{Hattnotis}} og vil være den malen som begynner enhver annen hattnotis der mer detaljert informasjon er tilstede. Malen produserer ganske enkelt dette resultatet:

Denne malen benyttes hvis det ikke er noen andre hattnotismaler som gir det resultatet du trenger. Hvis den blir benyttet direkte tilstrekkelig mange ganger med samme oppsett, vil noen sannsynligvis lage en egen hattnotismal for dette formålet også. Eksempel:

Skriv {{hattnotis|Annen betydning: [[Alexander L. Kielland (plattform)]]}}
Med følgende resultat:

Annen betydning: Alexander L. Kielland (plattform)

Alexander Lange Kielland (født 18. februar 1849 i Stavanger, død 6. april 1906 i Bergen) var en norsk prosaforfatter. Han skrev noveller og romaner, noen veldreide, men ikke veldig vektige, skuespill, og han er kjent som en betydelig brevkunstner.

Andre betydninger[rediger kilde]

«Andre betydninger-malene» er den enkleste formen for hattnotis utenfor grunnmalen. Disse beskriver enkelt at artikkelen leseren har kommet til også kan bety andre ting. Det finnes flere varianter som gir litt ulike utfall:

  • {{Andrebetydninger}} – Begynner slik: «[...] har flere betydninger»
  • {{Omhandler}} – Begynner slik: «Denne artikkelen omhandler...»

Dersom artikkelen er hovedbetydningen for begrepet, legger man inn en hattnotis ved hjelp av malen {{andrebetydninger}} helt øverst i artikkelen. Denne malen finner selv ut hvilken side den er lagt inn på og lager en passende hattnotis med lenke til flerebetydninger-siden (pekersiden). Eksempelvis: {{Andrebetydninger}}. Den gir en hattnotis med lenke til siden «Bergen (andre betydninger)» og hattnotisen blir seende slik ut:

«Bergen» har flere betydninger.

Bergen er en by og en kommune i Hordaland fylkeNorges vestkyst, omgitt av De syv fjell, og ofte kalt Vestlandets hovedstad. Bergen ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 med navnet Bjørgvin, som betyr «den grønne engen mellom fjellene».

Omdirigering[rediger kilde]

«Omdirigering-malene» benyttes hvis leseren har blitt omdirigert til en artikkel, der søkeordet leseren benyttet er flertydig, eventuelt også der selve artikkelnavnet er flertydig. Det finnes mange maler for denne bruken, og flere av dem har videre også mange mulige utfall avhengig av antall parametere. Les mer om dette her. De følgende malene er:

  • {{Omdirigering}} – Begynner slik: «[...] omdirigeres hit.»
  • {{Omdirigering2}} – Begynner slik: «[...] og [...] omdirigeres hit.»
  • {{Omdirigering3}} – Begynner på samme måte som {{Omdirigering}}, men er helt åpen etter det.
  • {{Omdirigering4}} – Har noe mer avansert resultat. Se malen for muligheter.
  • {{Omdirigering5}} – Har noe mer avansert resultat. Se malen for muligheter.

Eksempelvis hvis en skriver {{Omdirigering4|AP}} øverst i artikkelen om Arbeiderpartiet, vil resultatet være:

Arbeiderpartiet (A/Ap), tidligere Det norske Arbeiderparti, er et norsk sosialdemokratisk politisk parti stiftet i Arendal i 1887. Partiet ble stiftet for å organisere arbeidstakere og fagbevegelsen til kamp for et mer rettferdig, og sosialistisk samfunn. I mellomkrigstiden gjennomgikk partiet to partisplittelser som bidro til å avklare partiets ideologi som reformorientert og sosialdemokratisk, og partiet vant regjeringsmakt i 1935.

Forveksling[rediger kilde]

Denne hattnotisgruppen inneholder for øyeblikket kun en mal, og den benyttes spesielt hvis ordene som søkes på ligner svært mye på andre ord, men med en liten skriveforskjell. I den forbindelse passer det ikke å si at ordet har andre betydninger og videre vise til et annet ord. Malen skal gjøre leseren oppmerksom på at h*n kan ha begått en skrivefeil, og derfor kommet til feil artikkel. Eksempelvis kan en skrive Samland, men egentlig mene Sameland og dermed ender leseren opp på gal artikkel.

  • {{Forveksling}} – Begynner slik: «Må ikke forveksles med [...]»

Seksjonsnotiser[rediger kilde]

Seksjonsnotiser er hattnotiser som ikke nødvendigvis trenger å opptre øverst i artikkelrommet, men kan også stå under en seksjon. Disse er vanligere hvis leseren allerede har fått noe informasjon om temaet det leses om, derfor er de også vanligere under en spesifikk seksjon.

Diverse[rediger kilde]

Se også[rediger kilde]