Økte tilskudd til drift og investeringer er en viktig forutsetning, men vel så viktig er det at pengene brukes på riktig måte. Arealbruksutvikling, fremkommelighetstiltak, biltrafikkregulerende tiltak og infrastrukturutvikling må ses i sammenheng. Tilbudsforbedringer alene er ikke nok for å nå målet.
Kollektivtrafikkorientert by- og regionutvikling
Den forventede befolkningsveksten i hovedstadsområdet må komme i områder som enkelt kan betjenes med kollektivtransport, sykkel og gange. Veksten innebærer fortetting i Oslo by, i knutepunkter i de nærliggende kommunene og de prioriterte regionbyene i Akershus. En slik utvikling vil først og fremst redusere behovet for motorisert transport, ettersom flere tjenester og tilbud vil ligge innen sykkel- og gangavstand. Fortetting forbedrer dessuten markedsgrunnlaget for et godt kollektivtrafikktilbud og gjør kollektivtrafikken attraktiv for flere.
Legge til rette for gående og syklende
Gange og sykling må utgjøre en vesentlig del av veksten, og det må derfor investeres i trygge og effektive gang- og sykkelveier. Investeringer på dette området er ikke utredet og behandlet videre.
Økt fremkommelighet for kollektivtrafikken
En forutsetning for å gjøre kollektivtrafikken konkurransedyktig er at tilbudet er stabilt og forutsigbart og at samlet reisetid ikke er vesentlig lengre enn med bil. Fremkommelighetstiltak for raskere fremføring på hovedveiene inn mot Oslo og regionbyene i Akershus og frem til knutepunkter for kollektivtrafikk, samt en mer forutsigbar reisetid gjennom sentrum, er som regel svært lønnsomme og gir stor effekt.
Riktige utbyggingsprosjekter i riktig rekkefølge
Utbygging av infrastruktur er aldri et mål i seg selv. Infrastruktur er en forutsetning for å realisere et ønsket tilbud. Utvikling av tilbudet skal styres av markedsvurderinger og kundebehov. I prioriteringer mellom prosjekter skal derfor prosjekter som gir mulighet for tilbudsforbedringer der etterspørselen er størst, og dermed har høy samfunnsøkonomisk nytte, realiseres først. Vedlikehold av eksisterende infrastruktur har som regel høy nytte og må derfor prioriteres.
Tiltak for redusert bilbruk
En rapport Urbanet Analyse har utarbeidet for kommunesektorens organisasjon KS, viser at det er svært kostbart for byregionene å oppnå målene om nullvekst i biltrafikken gjennom kun å utvikle kollektivtrafikktilbudet. En transportpolitikk som regulerer biltrafikken vil redusere bevilgningsbehovet vesentlig, og den samme effekten vil en kollektivtrafikkorientert arealbruk gi. Dette viser at både positive og restriktive virkemidler må til dersom målet skal nås.
Ved å gjennomføre tiltak som reduserer bilbruken vil målet om at veksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange kunne nås for en langt lavere kostnad enn uten slike tiltak. Økonomiske insentiver som veiprising og køprising, og andre tiltak som parkeringstilgjengelighet, har stor betydning for måloppnåelsen og virker på flere nivå der alle drar i samme retning. Økonomiske virkemidler gir både redusert biltrafikk og finansieringsgrunnlag for bedre kollektivtransport. Færre gateparkeringsplasser vil både øke kollektivtrafikkens konkurransekraft og bidra til økt fremkommelighet. Dynamisk skilting må brukes for å sikre kollektivtrafikken prioritet.
Målrettet styring og forutsigbar finansiering
Det brukes vel 16 milliarder kroner årlig på kollektivtransport i hovedstadsområdet. Delt ansvar mellom sektorer og forvaltningsnivåer gjør helhetlige prioriteringer utfordrende. Ansvarsdelingen gir også utfordringer med tanke på styringen av kollektivtrafikken. Administrasjonsselskapenes ansvar må følge naturlige markedsområder i regioner på tvers av driftsarter og fylkesgrenser.
