Petroleum

Ukontrollerte utslipp av petroleum kan føre til skade på plante- og dyreliv og er vanskelig å fjerne fra strandsonen.

Petroleum (fra lat. petra, stein, berg, og oleum, olje), er en samlebetegnelse som brukes om råolje ofte med naturgass eller også om mineralolje. Den er en tykk, mørk brun eller grønn brennbar væske eller gass som består av en kompleks blanding av forskjellige hydrokarboner, for det meste av metan, og kan variere mye i utseende, sammensetning og renhet.

Oljealderen

Oljealderen kan hevdes å ha startet i 1858, da kanadieren James Miller Williams ved en tilfeldighet fant olje da han boret etter vann på eiendommen sin. Williams var egentlig vognmaker. Han hadde kjøpt en liten eiendom nær Ontario i Canada, der det piplet fram tykk olje fra bakken. Denne planla Williams å selge som lampeolje. Da han en dag boret etter vann på eiendommen traff han på olje på 15 meters dyp. Oljespruten skal ha stått 15 meter til værs og funnet kan hevdes å markere starten på den moderne oljealderen.

Forekomster

Petroleum finnes i såkalte reservoarbergarter i de øvre lag av jordskorpen. For at et reservoar skal være økonomisk lønnsomt å utvinne, må bergarten være porøs nok til å inneholde mye olje, samtidig som den må være permeabel (gjennomtrengelig) slik at petroleumen kan strømme mot brønnen. På norsk sokkel er sandstein den vanligste reservoarbergarten. Reservoaret må ha en såkalt oljefelle, som regel er det en takbergart. Den vanligste oljefellen består av leirskifer. Noen steder lekker fellen, slik at olje eller gass kommer opp mot jordoverflaten. En norsk oljeforsker vurderer at det finns sirka 500 milliarder fat hver av de tre typer felter; offshore, konvensjonell onshore, og ukonvensjonell onshore.

Det aller meste av petroleumen som er dannet på norsk sokkel er ikke akkumulert i felt, men er spredd i sedimentene eller migrert til overflaten og gått tapt. Ved utvinning av petroleumressurser bores det ned i reservoaret og olje/gass strømmer opp på grunn av reservoartrykket.

Opprinnelse

Utdypende artikkel: Organisk geokjemi

Petroleum er dannet fra plante- og dyreplankton ved bakteriell nedbrytning over tid med høyt trykk og høy temperatur. Det organiske materialet danner en mørk leire som etter hvert utvikler seg til en kildebergart.

Etter hvert som kildebergarten overlagres med sedimenter og trykket øker, migrerer petroleum ut av kildebergarten og samler seg i mer porøse bergarter som sandstein eller kalkstein. Dersom denne porøse bergarten er forseglet med forkastninger eller en takbergart, dannes etter hvert et reservoar for olje og gass.

Ved opphenting fra dypere lag, med stort trykk, vil trykket minske, og gassen kan bli frigjort. Denne blir da enten brent av eller lagret.

Kjemisk sammensetning

Utdypende artikkel: Organisk geokjemi

Petroleum kan klassifiseres etter:

• Molekylstruktur
  • Alifatisk
  • Parafinsk
  • Aromatisk
• Densitet
• Viskositet
• Destillasjonskurve
• Krystallisasjonspunkt og størkningspunkt
• Flammepunkt og brennverdi

Anvendelse

Utdypende artikkel: Petrokjemi

Petroleum som er utvunnet fra jordskorpen er en viktig energikilde blant annet når oljen er raffinert til drivstoff for forbrenningsmotorer. I tillegg er petroleum råmateriale i petrokjemisk industri for tusenvis av kjemiske produkter slik som løsemidler, kunstgjødsel og plastprodukter.

Fra midten av 1800-tallet overtok petroleumslampe med veke for råoljelampene, som hadde vært i bruk fra slutten av 1700-tallet.

Se også

• Olje- og gassfelt på norsk kontinentalsokkel
• Liste over land med store petroleumsreserver
• Råolje
• Petroleumsvirksomhet i Norge
• Petroleumsgeologi
• Naturgass
• Forurensning fra petroleum