Nettside
En nettside, også kalt webside, er et dokument som egner seg for World Wide Web, kan åpnes gjennom en nettleser og vises på en dataskjerm.[1] De fleste nettsider inneholder tekst, grafikk, og består av hypertekst i form av tekst markert med et markeringsspråk (som HTML eller XHTML) som gjør det mulig å navigere fra og til andre sider eller mellom seksjoner. En enhetlig samling av nettsider under samme domenenavn kan utgjøre et nettsted. Nettsider har vanligvis navigasjon for å kunne komme seg videre til andre nettsider på nettstedet.
Overføringen av data leses som oftest av ved bruk av en nettleser som henter filer på Internett. Nettlesere kan også hente filer fra lokale datanett eller brukerens egen datamaskin. Kommunikasjonen foregår vanligvis over hypertekstoverføringsprotokollen HTTP.
En nettside kan bestå at en manuelt skrevet HTML/XHTML lagret på en webserver, dette kalles en statisk nettside. Nettsider kan også være dynamiske hvor en webserver konstruerer et HTML/XHTML dokument med hjelp av en serverside programmeringsspråk slik som PHP eller ASP.NET.
Dynamiske nettsider kan også konstrueres med hjelp av JavaScript gjennom metoder som AJAX hvor serveren sender XML eller JSON til nettleseren.
For å styre den grafiske presentasjonen (utseendet) på nettsider blir det ofte brukt stilark (CSS).
På norsk forveksles ordet nettside av og til med nettsted, ved at språkbrukere er upresise på om de refererer til alle nettsidene på et domene, eller om de refererer til bare en enkelt side. Dette tilsvarer omtrent å blande hva som er hva av en bokside og en bok.
Innholdsstruktur[rediger | rediger kilde]
 |
Man prøver alltid å skille seg ut men vi ofte ser to vanlige måter å strukturere innholdet på nettsiden. Disse to strukturene er lang og kort struktur. Kort struktur er når man presenterer leseren med lite informasjon per side og alt av innholdet nettsiden har å tilby er delt over flere individuelle nettsider. På en lang struktur er alt samlet på en og samme side hvor leseren kan scrolle nedover for å lese mer. Den lange strukturen kan også tilby intern navigering som forhindrer at leseren må laste inn mer informasjon i fra en ny URL.
Kort struktur gjør det mulig for eierne av nettsiden til å gjøre et direkte inntrykk på leserne, som samsvarer studier som har blitt gjort som viser at lesere av nettsider bare leser 20 % av teksten på en nettside.[2] Med en lang struktur er det mulig å tilby en innholdsrik del med informasjon til leseren, og gjennom dette gjøre det lettere for leseren bli kjent med nettsiden og dermed bygge tillit. Denne tilliten avhenger av innhold med høy kvalitet slik som informativ tekst med riktig grammatikk og høykvalitets bilde med relasjon til temaet.[3] Brukere bruker 80 % av oppmerksomheten sin på det første de ser på en nettside, mens de bruker bare 20 % når de begynner å scrolle ned.[4] Det er derfor viktig å følge konseptet om "page fold" [5] for å designe sider som har den viktigste informasjonen først. Dette hjelper brukere med å forstå hva resten av siden handler om. Lang struktur pleier som regel å rangere bedre i søkemotorer siden den lange strukturen tilbyr mer tekst og dermed genererer flere søkbare nøkkelord. Noen nettsider benytter seg også av en blanding av de to strukturene, men det er som regel nettsider som er veldig innholdsrike og tilbyr mye variert innhold, som for eksempel nettsider for universiteter.
Filtillegg[rediger | rediger kilde]
Statiske nettsider har vanligvis filetternavnet .htm eller .html. Dynamiske nettsider har som regel filetternavn som reflekterer teknologien som brukes på serveren, f.eks. PHP med filetternavnet .php. Disse teknologiene sikrer at (X)HTML og andre tekster blir gitt til nettleseren på samme måte som for statiske nettsider.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Teknologi som gjør det mulig å navigere i nettsteder for blinde er et (mulig) unntak.
- ^ Jakob Nielsen (6. mai 2008). «How Little Do Users Read?». Nielsen Norman Group. Besøkt 16. november 2016.
- ^ Jakob Nielsen (1. september 1997). «How Users Read on the Web». Nielsen Norman Group. Besøkt 16. november 2016.
- ^ Jakob Nielsen (22. mars 2010). «Scrolling and Attention». Nielsen Norman Group. Besøkt 16. november 2016.
- ^ Amy Schade (1. februar 2015). «The Fold Manifesto: Why the Page Fold Still Matters». Nielsen Norman Group. Besøkt 16. november 2016.
